Knutby – historia om det som skjedde i og rundt menigheta på den svenske landsbygda rundt 2000 førte til at vi ikke trodde det vi hørte og leste. Her blir vi minna på det nok en gang i en glitrende dokumentarroman.

Jonas Bonnier er en svensk mediepersonlighet som har gått djupt inn i Knutby-historia før han bestemte seg for å skrive denne romanen. Det har nemlig vært skrevet en rekke bøker om det som skjedde i Jesu navn der ute i glesbygden ikke så langt fra Uppsala, men Bonnier har benytta de virkelige hendelsene til å skrive noe som befinner seg midt mellom historiefortelling og diktning.

Helge Fossmo og Åsa Waldau het de to hovedpersonene i dramaet som fikk utvikle seg i Knutby. I romanen heter de Sindre Forsman og Eva Skoog og persongalleriet er slik det var i virkeligheten – en virkelighet som førte til tragedier bortenfor all forstand.

Makt, sex, kontroll, manipulasjon og livsanskuelse så fjernt fra enhver form realisme som vel tenkelig, prega denne menigheta og førte til drap og ødelagte liv. Bonnier har sjølsagt skapt dialogene her, men han har lent seg på alt som finnes av kjent dokumentasjon. Derfor virker det hele svært tilforlatelig og så troverdig som mulig uten at primærkildene har bidratt.

Bonnier skriver svært godt og dialogene flyter som om vi var til stede i rommet sammen med de involverte. Skoog, eller Waldau om man vil, utnevnte jo seg sjøl til Kristi brud og det meste som foregikk etter at det skjedde var mer eller mindre på befaling fra henne eller Fossmo, unnskyld Forsman.

Er dette ei viktig bok i 2020? Ja, og årsaken er at det er viktig ikke å glemme og det av flere grunner. En av dem er at slike samfunn kan og vil oppstå både nå og i tida som kommer også i vår egen nærhet. Kanskje kan «Knutby» være en vekker som gjør oss oppmerksom på faresignalene når de dukker opp.