Da jeg møtte og hørte bandet Svarteper fra Ål for første gang for knapt tre år siden, blei jeg begeistra. Slik er det også når jeg tilbringer kvalitetstid med oppfølgeren med det herlige navnet «Antiapatisk lommeparlør».

«Svevestøv» het debutskiva til gjengen fra Ål i Hallingdalen. Den fortalte oss om en gjeng som absolutt hadde henta inspirasjon fra sambygdinger som Hellbillies og Stein Torleif Bjella, men som samtidig hadde begitt seg ut på sin egen vei. Musikken var livsbejaende og tekstene var både morsomme og personlige i sin fortellende stil.

Ideologisk fører, låtskriver, tekstforfatter, vokalist, gitarist og mye mer, Herman Kvelprud, følger opp i den samme løypa. Han skriver tekster – på dialekt må vite – som er som små fortellinger. Han driter i om rima ikke sitter hver eneste gang og han driter også i om det rytmisk ikke stemmer helt – her er det historia som er viktig å fortelle og det gir det hele et herlig personlig avtrykk.

Når så de andre i Svarteper er på linje i et slags norsk The Band-sound, så har «Antiapatisk lommeparlør» blitt en flott bekreftelse på det vi mer enn ante etter «Svevestøv»: Svarteper hadde noe eget, noe morsomt og noe hipt å melde – nok en gang en fra Ål i Hallingdalen. Hva er det de har i melka der i dalen forresten?

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes dåp snart som mulig.