Geirr Lystrup har dukka opp i min bevissthet med alt for lange mellomrom. Hans musikalske og poetiske hyllest til norske prestegårder passer heldigvis strålende akkurat i dag.

Trubaduren, visesangeren, låtskriveren og, ikke minst, den strålende historiefortelleren Geirr Lystrup (73) er prestesønn og oppvokst på Vinje prestegard i Telemark. Da 200 års-jubileet for Opplysningsvesenets Fond, fondet som har eid alle landets prestegårder inntil nylig, skulle markeres, var da ingen mer naturlig å kontakte enn Lystrup om han kunne lage en sang eller to i den forbindelse. Lystrup var i utgangspunktet litt skeptisk, men etter at han fikk tenkt seg om og minnene fra egen oppvekst strømma på, så blei heldigvis svaret ja og resultatet blei hele 16 sanger.

Med si særegne stemme, fine og lettfattelige melodier og ikke minst hans gode “fortellinger” fra og med livet på prestegård både som hjem da han vokste opp, rolla til prestefrua og hvordan det har utvikla seg til et sted der lesbiske kan bo sammen og han forfremmer også kaffe til det “tredje sakrament”. Her er det snakk om både skjærsild, avlat og sølibat og det med et solid glimt i øyet.

Når han så har alliert seg med et kremlag med Kjetil Bjerkestrand på tangenter, og han står sjølsagt for arrangementene også, Pål Hausken på trommer, Espen Leite på trekkspill og Gjermund Silset på basser, så er det en garanti for at det musikalske reisefølget er det aller beste og empatiske.

Geirr Lystrup forteller oss nok en gang at han er en formidler og en musikalsk og poetisk historieforteller som hører hjemme helt der oppe.