Pianisten og komponisten Norvald Dahl møtte jeg for første gang for et års tid siden. Nå møtes vi igjen i to nye settinger.

Det første møtet med Norvald  Dahl (41), som har jazzstudier bak seg både i Stavanger, Trondheim og Oslo, var via hans platedebut med en trio bestående av hans sjøl på piano, Mats Eilertsen på bass og amerikanske Jon Irabagon på saksofon. Ei ganske så spesiell instrumentering kan man trygt si.

Det Dahl viste oss der og som han fortsetter å fortelle oss på de to nye skivene sine, er at han er en musiker som både ønsker og evner å gå sine egne veier. Først gjør han det gjennom svennestykket for alle pianister – mutters aleine.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Dahl kommer opprinnelig fra Fosnavåg på Sunnmøre  og det var tilbake til og det flotte kulturhuset der med et flygel i samme klasse han tok turen for et år siden for å dokumentere hvem han er som solopianist.

Dahl er i besittelse av en langt framskreden klangfølelse. Når han så får reisefølge av et piano som gir han alle de svara han er ute etter så blir «Flying High» en ekskursjon bestående av mye musikalsk lyrikk der inspirasjonskilder som Bill Evans, Keith Jarrett og Helge Lien skinner gjennom uten å bli dominerende. Improvisasjon og jazz er altoverskyggende i uttrykket, men både folkemusikk og klassisk musikk har åpenbart vært der også for Dahl.

De ni låtene som varer i knappe 40 minutter er egna for ettertanke – musikk som skapt for tida vi lever i nå altså.

Dahl gir seg ikke på noen måte der. I august i fjor kom trommeslageren Colin Stranahan til sjølvaste Fosnavåg for å spille inn duoalbum med den svært så driftige Dahl som akkurat har gjort seg ferdig med sin master på Musikkhøgskolen i Oslo.

Stranahan er en ettertrakta trommeslager på New York-scena og kan skryte av samarbeid med legender som Herbie Hancock, Joni Mitchell, John Scofield og Sting.

Her møtes de to i nok en spesiell setting: piano og trommer. Dahl plusser dog på med sin synthpark, men uansett blir det et spesielt lydbilde av denne duoen.

Bortsett fra ei Stranahan-låt og standardlåta «Bye Bye Blackbird», så er det nok en gang Dahl-komposisjoner som står på menyen.

Pop, klassisk musikk og jazz er viktige bestanddeler i denne velsmakende gryta og Dahl og Stranahan fører eleverte samtaler som det er svært hyggelig å bli invitert som lytter til.

Dessuten skal Dahl ha mye skryt for flott og smakfull coverdesign på begge utgivelsene.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.