Jørun Bøgeberg er en musikant med stor M som er så ekte og inderlig i alt han fortar seg at han aldri kommer til å bli noen stor stjerne. Sjøl om han egentlig er akkurat det.
Elbassist, eldolanist, fiolinist, vokalist, perkusjonist, låtskriver og sikkert mye mer, Jørun Bøgeberg, har nådd den anstendige alder av 62 år. Han har oppnådd veldig mye mer enn det også, men jeg er likevel ganske så sikker på at han lever svært så godt i rampelysets utkant.
Etter et langt musikerliv som foretrukket sidemann i band som Junipher Greene, Road, Heavy Gentlemen og a-ha, så dukker han heldigvis opp med egne prosjekter fra tid til annen. Det er der i større grad man får innblikk i hvem Bøgeberg er og hva han står for. Forrige gang jeg hadde gleden av et slikt treff var med bandet Henhouse i smakfull triotapning fra 2018.
Ved denne anledninga har Bøgeberg tatt´n enda lenger ned og møter oss mutters aleine. Utstyrt med sin seks-strengers elbass og et åtte-strengers spesialbygd instrument han kaller ElDola – med noe som minner om en gitarklang, samt litt annet snadder, inviterer han oss med til Aas kirke på Toten.
Med et knippe egenskrevne låter, snutter og stemninger samt et preludium av Francisco Tarrega og a-ha klassikeren “Hunting High and Low”, som han ganske sikkert spilte live for rundt 200.000 mennesker sammen med a-ha i Rio, forteller Bøgeberg oss nok en gang, og kanskje tydeligere enn noensinne, hvilken inderlig og ekte Musikant han er.
Om han befinner seg i et roots-, folk-, country- eller til og med et jazzlandskap, er jeg ikke veldig opptatt av. Det jeg derimot er opptatt av er personligheten han byr på og den musikalske skjønnheten han bringer til torgs. Alt er melodisk vakkert, ettertenksomt og skapt med en ro som man må ha levd et liv for å ha tilegna seg.
Bruk tid, gjerne mye tid, på Jørun Bøgeberg og dropp å bli med på debatten rundt TIX/Grønneberg. Du blir garantert mye lykkeligere og et bedre menneske av det.
High & Lowsome
Basstard Music/jbbass.com
