Freddie Hubbard var i sin tid den aller største trompeteren. Her møter vi han live fra 1967 – midt i hans storhetsperiode.

Freddie Hubbard (1938-2008) var den store arvtakeren til Clifford Brown, Dizzy Gillespie og, i manges ører, også Miles Davis. På 60-, 70- og 80-tallet var Hubbard den store, sjøl om han ikke var den
enorme stilskaperen som Miles. Slutten av karriera blei dessverre ikke slik han eller hans tilhengere kunne håpe på: leppa og helsa svikta Hub, som han ofte blei kalt, og jeg glemmer aldri den siste gangen jeg så han live på Blå i Oslo – det var bare trist å oppleve den store som en bleik skygge av seg sjøl.

Første gang jeg opplevde Hubbard var i Molde i 1984 med et superlag bestående av Billy Hart, Joe Henderson, Michel Petrucciani og Buster Williams. Hubbard var fortsatt i godt slag og svært glad for å være tilbake i byen han “nekta” å forlate i forbindelse med sitt første besøk i 1966.

Jazzdetektivene

Nok en gang har jazzarkeologene i Resonance Records, med Zev Feldman i spissen, ved hjelp av lydmannen Bernard Drayton fått tak i og restaurert opptakene som sistnevnte gjorde på mandagskonsertene på klubben The Blue Morocco i The Bronx, New York.

Vi får bli med på to hele sett med til sammen vel to timer med musikk.
I all hovedsak er det Hubbards egne låter som “Crisis” og ikke minst “Up Jumped Spring”, krydra med standardlåtene “Bye Bye Blackbird” og “Summertime”, som blir servert.

Her får alle ideer og initiativ muligheten til å utvikle seg og til å bli “fullført” i versjoner som varer inntil knappe 23 minutter – uten et sekund å gå på tomgang.

Hubbard er i toppslag og forteller oss hvilken virtuos han var samtidig som han fylte absolutt alt med substans og personlighet. Det at sjefen her spilte med sitt faste band bestående av Kenny Barron på piano, Herbie Lewis på bass, Bennie Maupin på tenorsaksofon og Freddie Waits på trommer, gjorde også sitt til at det låter framifrå fra start til mål og i alle slags tempi.

Praktfullt

Som med alt som kommer ut fra Resonance Records så er dette også en praktfull produksjon. Et 32 siders hefte med blant annet intervjuer med de gjenlevende i bandet, Barron og Maupin, samt trompeterne Charles Tolliver, Eddie Henderson, Steven Bernstein og Jeremy Pelt, som alle beundra og hadde et ganske så nært forhold til sitt store forbilde, er med å sette dette strålende liveopptaket, som aldri har vært gitt ut tidligere, i et perfekt perspektiv.

Du verden så godt det er å oppleve Freddie Hubbard i toppform igjen!