Det ser heldigvis ut som den ikke har noen ende strømmen av mer enn lovende unge norske jazzmusikanter. Gitaristen, komponisten og bandlederen Martin Nodeland er nok et godt eksempel på det.

Martin Nodeland fra Sandefjord er til tross for kun 27 år på Tellus en svært moden og uttrykksfull gitarist. Etter skolegang på den langt framskredne talentfabrikken  ved Sandefjord videregående så har Nodeland som så mange andre talent- og håpefulle tilbragt noen år ved Norges musikkhøgskole og kvartetten hans har også sitt utspring derfra.

Med pianist Martin Sandvik Gjerde fra Kristiansund, bassist Alexander Hoholm fra Hamar og trommeslager Raymond Storaunet Lavik fra Drammen, har Nodeland satt sammen et ungt, særdeles empatisk og ikke minst stilsikkert ensemble med røtter i den moderne akustiske jazzen tilbake til 60-tallet, men definitivt med blikket solid festa på vår egen tid. Når inspirasjonskilder er viktige nåtidsstorheter som Brad Mehldau og Kurt Rosenwinkel så mer enn antyder det hvor vi befinner oss i det musikalske landskapet.

Nodeland har skrevet halvparten av de åtte låtene, Hoholm en og i tillegg bys det på Sam Rivers´ «Cyclic Episode», Joe Hendersons «Black Narcissus» og Billy Strayhorns «Isfahan». Når de fire så har fått med seg den meget anerkjente engelske, men New York-bosatte altsaksofonisten Will Vinson, med fartstid fra blant andre Rosenwinkel, Gonzalo Rubalcaba, Kurt Elling, Chris Potter og vår egen Lage Lund, som går inn i det hele som en naturlig del av bandet, så har dette blitt en så tøff og moden debut som vel tenkelig.

Hadde jeg ikke visst at dette var musikanter på den «rette» sida av 30-streken, så hadde jeg garantert satt pengene på at vi hadde med mye eldre herrer å gjøre. Her skrytes det hemningsløst av alle solister og av det kollektive uttrykket og i sjef Martin Nodeland har Harald og Sonja fått opp en gitarist vi skal få mye glede av i tiåra som kommer.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.