Hvilken presang!

Joni Mitchell er i mine ører, og for resten av mitt sanseapparat, en av de aller største artistene her på Tellus – uansett sjanger eller uttrykk. Denne trippel-lp-en fra hennes debutkonsert i Carnegie Hall i New York er med andre ord noe av det beste presang som kan komme min vei.

Joni Mitchell fikk Valentine-presang under Carnegie-konserten.

Joni Mitchell, født Roberta Joan Anderson og med djupe røtter i Norge både på Vestlandet og på Helgelandskysten, har rukket å bli 78 år. Hun har definitivt rukket mye mer også. Blant annet har hun skapt en katalog som ingen andre singer/songwritere kan måle seg med. Gjennom mange tiår, før hun blei ramma av et hjerneslag i 2015, etablerte hun seg som en av de aller største sangerne og formidlerne vår samtid har vært besjela med.. En annen ting Mitchell har vært svært opptatt av er å ta kontroll over sin egen karriere. Her kommer et fantastisk flott resultat av det.

 

Joni Mitchell backstage sammen med sine foreldre og sin daværende kjæreste, Graham Nash.

Som en rekke artister så har også Mitchell vært plaga av bootleg-utgivelser gjennom karriera si. Det har hun ønska å gjøre noe med og hun har ved flere anledninger de seineste åra gitt ut materiale hun har hatt kontroll på sjøl. Denne gangen er det altså hennes debutkonsert i sjølvaste Carnegie Hall den 1. februar 1969 som blir utgitt for aller første gang. Mor og far Anderson, Bill og Myrtle, hadde tatt turen fra Saskatoon i staten Saskatchewan i Canada, men mor, skriver den daværende kjæresten Graham Nash i den fine, lille coverhefteteksten, var ikke særlig fornøyd med datterens hippiekjole. Joni sier også at “It´s a long way from Saskatoon, Saskatchewan to Carnegie Hall” mot slutten av denne særdeles vellykka konserten, så Åge A kom nok et stykke etterpå med sin lange tur til Royal Albert Hall.

Det mor bør ha vært mer fornøyd med er de nærmere 80 minuttene dattera ga sitt hengivne publikum. Hun spiller gitar sjøl, eller litt piano, som hun blir så nervøs av sier hun, og derfor kommer det også en a cappella-versjon. Litt sjenert småprat mellom låtene kommer det også fra 26-åringen, som åpenbart allerede i 1969 hadde et stort publikum i sin hule hånd.

Her får vi servert en rekke av henne aller største hits som “Both Sides Now”, “The Circle Game” og “Night in the City” pluss en rekke av hennes andre gjennombruddslåter. Festen starter med “Chelsea Morning” og avsluttes med “Urge for Going”. Sjøl om Mitchell sier hun var nervøs for denne debuten, så låter hun glitrende; hun synger fantastisk og hun spiller glitrende gitar. Vi får også være med på hennes utallige gitarstemminger – spennende i seg sjøl.

Bedre julepresang kan ikke Joni Mitchell-fans verden rundt tenke seg. Andre musikkelskere uansett hva de sokner til vil også ha funnet det de søker her. Dette er nemlig gull – sjeldent gull.

Joni Mitchell
«Live at Carnegie Hall – 1969»
JMA/Rhino/Reprise/Warner Music
0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg