Pandemien har ikke ført mye godt med seg. Heldigvis finnes det unntak. Block Ensemble og “Bugs & Hugs” er et av de aller beste eksemplene på det.

Ikke overraskende har det skjedd mye i mange kreative sinn i løpet av de to siste helvetes årene. Ideene har stått i kø rundt om, noen har det blitt noe av og noen har det blitt noe veldig spennende ut av. Saksofonisten Kristoffer Alberts, som mange vil kjenne fra bandet Cortex og fra samarbeid med lydskulptøren Lasse Marhaug, har vært initiativtaker, kurator, organisator, redigerer – og sikkert mye mer – for å få dette unike prosjektet på beina. Etter hvert har også Marhaug kommet inn i bildet som co-produsent og med ansvar for mix og mastering.

Om det finnes bandbilde av Block Ensemble? Det gjør det ikke og grunnen er ikke at man glemte å ta bilder. Nei, grunnen er enkelt og greit at “bandet” aldri har møttes.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Musikken, som består av to “låter”, blei nemlig til ved at Alberts inviterte noen av de mest spennende stemmene han vet om til å sende han improviserte strekk unnfanga hvor de nå enn befant seg. Deretter blei de sendt med brevdue eller på en annen dertil egna måte til Alberts som så satte det hele sammen med hjelp av en ganske så avansert klipp- og lim-metode.

Noe forteller meg at Alberts, som ikke spiller sjøl her, har lagt svært få føringer på hva de inviterte skulle komme opp med. Hvorfor i alle verdens dage skulle han det forresten når de inviterte er Maja Solveig Kjelstrup Ratkje og Stine Janvin Joh på vokal, Britt Pernille Frøholm på hardingfele, Didrik Ingvaldsen på trompet, danske Mette Rasmussen på altsaksofon, Lene Grenager og Tanja Orning på cello, nederlandske Jasper Stadhouders på gitar, kologo og mandolin, svenske Mats Äleklint på trombone, Nils Henrik Asheim på orgel, Frode Haltli på trekkspill, Ingebrigt Håker Flaten og Per Zanussi på bass og Dag Erik Knedal Andersen på trommer? Vi snakker et kremlag av modernister som har tatt oppgava på største alvor og som har gitt Alberts ei solid utfordring med å skru alle bidragene sammen.

Her fantes det sjølsagt ingen fasit og det kunne garantert blitt løst på tusen forskjellige vis. Jeg synes imidlertid radarparet Alberts/Marhaug har skapt et usedvanlig spennende lydlandskap som, hadde jeg ikke visst bedre, hadde vært spilt inn med de involverte sammen i studio.

Her her mange store improvisatorer fra en rekke land, og ikke minst postproduksjonen til Alberts og Marhaug, skapt et verk som er av det unike slaget. Inntil alle disse stemmene kan møtes i det virkelige liv, for et band det ville vært, så er “Bugs & Hugs” en særdeles flott og spennende holdeplass å vente på.