Anders Wyller er det svenske forfatterikonet August Strindbergs oldebarn. Her møtes de to for første gang – i oldefars leilighet i Stockholm.
Det sies og skrives ofte at denne musikken og dette budskapet kunne ikke vært skrevet/spilt av noen andre enn akkurat denne artisten. Det stemmer vel kanskje mer eller mindre alltid, men aldri så mye som i dette tilfellet, vil jeg tro.
Det har seg altså slik at Wyller er “resultatet” av et kort og heftig ekteskap mellom den noe aldrende Strindberg og den 30 år yngre norske skuespilleren Harriet Bosse på begynnelsen av det forrige århundret. Sjøl om ekteskapet gikk åt skogen, som det vel heter der borte hos Strindbergs medborgere, så skrev han en rekke brev til sin datter Anne-Marie, altså Wyllers farmor.
Det er disse brevene Wyller nå har tatt tak i, henta elementer fra og laga sanger av – åtte fantastisk vakre sanger som han sjunger på svensk, må vite. Hva skulle han ellers ha gjort der han spilte inn vokalsporene i Strindbergs leilighet på Drottninggatan i Stockholm? Jeg synes i alle fall det var et klokt valg og Wyller synger også helt strålende svensk, så vidt jeg kan bedømme.
Wyllers låtunivers befinner seg i et varmt og godt singer-songwriter/visepoprock-landskap gjennomsyra av kvalitet. Når så Wyller synger fint og har med seg strålende reisefølge i Rainbow Studio fra blant andre gitarist og tangentør Sverre Thorstensen, trommeslager Erland Dahlen og saksofonist Trygve Seim, så har dette blitt en hilsen til oldefar, farmor, resten av slekta og alle oss andre som Anders Wyller har all grunn til å være veldig stolt av.