Til tross for at saksofonisten, fløytisten, komponisten, pedagogen og bandlederen Dave Glasser nærmer seg veteranenes rekker, så er dette mitt første møte med han. Det var på høy tid.

Dave Glasser (58) er født og oppvokst i New York. Han har spilt fast med giganter som Clark Terry, Illinois Jacquet, Barry Harris og Dizzy Gillespie og han spiller fortsatt i Count Basie Orchestra. Dessuten har han undervist på svært så velrennomerte New School i 23 år. Det er med andre ord ingen hvem som helst vi har med å gjøre her, men til tross for det så måtte altså postvesenet på begge sider av Atlanterhavet trå til før våre veier krysset hverandre.

Med de referansene han har å skilte med, skulle man kanskje tro at det er en ganske så tradisjonstro musikant vi har med å gjøre. Det er det da også på sett og vis. I sin musikalske oppvekst hadde Glasser Lee Konitz som lærer, låta «Glee for Lee» er en flott hyllest til den nylig avdøde mesteren, og at han har tatt med seg masse lærdom fra en av coolskolens mestere er det ingen tvil om. I tillegg er det mye 60-talls hardbop i tonespråket hans også. Som om ikke det er nok er det så avgjort mulig å finne spor av mer moderne toneganger også – «Freedom» er et tydelig prov på det.

Platetittelen «Hypocrisy Democracy» – hykleri demokrati på norsk – sier klart fra om at Glasser mener mye om det som skjer på hjemmebane, og andre steder på kloden, nå om dagen. Som mange av oss virker han skremt og det er det jo all grunn til.

Glasser har skrevet all musikken bortsett fra Disney-kjenningen «It´s a Small World» der vi møter fløytisten Glasser. Han spiller også mer enn godkjent sopransaksofon, men det er altsaksofonisten som snakker tydeligst til meg.

Når han så har med seg et uhyre empatisk og lyttende komp av kolleger fra New School, bassisten Ben Allison, pianisten Andy Milne og trommeslageren og perkusjonisten Matt Wilson – vi snakker kremlag  – så har dette blitt et flott møte med ei stemme som endelig kom min vei.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.