Jeg har hatt gleden av å følge trioen I Like To Sleep gjennom mesteparten av de ti åra de har eksistert. Det har vært en sann fryd – og aldri mer enn nå.

For rundt 10 år siden fikk jeg en henvendelse fra tre unge herrer fra Trondheim: kunne jeg tenke meg å skrive liner notes til debutplata til en trio som het I Like To Sleep? Jeg ante ingenting om gutta, bandet og musikken og takka derfor sjølsagt ja. Pippi-metoden med andre ord. Etter at jeg hadde hørt på musikken skjønte jeg at det var en korrekt avgjørelse – dette var gutter som hadde noe eget på hjertet og de var åpenbart i starten av noe som kunne bli veldig spennende.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

For sine føtter

Elbassist og barytongitarist Nicolas Leirtrø. trommeslager Øyvind Leite og vibrafonist og mellotronist Amund Storløkken Åse, tre ektefødte barn av jazzlinja i Trondheim, har brukt tida siden veldig godt. Ytterlige to skiver på Rune Grammofon har sett dagens lys og rundt 100 konserter på jazz- og rockeklubber både innen- og utenlands samt store festivaler, har vært med å føre trioen til stadig nye høyder. Det har blitt bekrefta gjennom blant annet å vinne Årets unge jazzmusikere-prisen i 2018 og i fjor toppa det hele seg med landets største pris i jazz-sammenheng – Sparebank1 SMN JazZtipendiat – med en totalverdi på rundt 1 million. Hva det har ført til får vi høre på Moldejazz i juli der I Like To Sleep vil få følge av sitt håndplukka Trondheim Jazzorkester. Noe, eller ganske mye faktisk, sier meg at der bør man faktisk være.

I mellomtida

Fram til uke 29 i Molde, og tida etter også for all del, er det all mulig grunn til å hygge seg med det powerjazztrioen – hvem skulle tro det med vibrafon som frontinstrument? – viser oss at de har kommet fram til med kapittel fire i bandets stadig mer spennende utvikling. De sju spora, kollektiv unnfanga, inviterer oss inn i et heftig og unikt univers som garantert har henta mye både fra rock- og jazzfolket, men som avgjort har et helt eget bumerke på seg.

Det er tungt, det er mektig, men samtidig så er det strålende eksempler på tre herrer som har utvikla noe sammen over tid og som åpenbart har en sjelden evne til å lytte til hverandre og til å gi hverandre rom.

I Like To Sleep – bare bandnavnet borger for originalitet – fortsetter på et herlig vis på sin ferd der det skapes rockete musikk for jazzfolket og jazza musikk for rockefolket og veldig mye annet for alle andre som digger tøff musikk.

Musikk for nåtid og fremtid er i de beste hender med I Like To Sleep.