Herrene  Johnsen, Sahlander og Moen har hygga seg sammen i en rekke konstellasjoner opp gjennom åra. Heldigvis syntes de at det var på høy tid å få det dokumentert.

Trommeslager Geir Åge Johnsen kommer fra Ålesund, men er bosatt på Gjøvik. Pianist Bernt Moen både kommer fra Kristiansand og lever der. Bassist Fredrik Sahlander kommer fra Långsele i nord-Sverige og er bosatt i Sørlandets hovedstad. Fellesnevneren for alle tre er Kristiansand i større eller mindre grad og sjølsagt møttes de der for å hygge seg – og oss – med en dag i studio.

Dette har blitt det som kalles en blowing session over there. Veldig lite var avtalt på forhånd, men med masse felles referanser var det nesten bare å telle opp – som vi hører før «Things Ain´t What They Used to Be» – og se hvor det bar hen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Med et repertoar bestående av låter alle kjente godt som Joe Hendersons «Isotope», JJ Johnsons «Lament», Coltranes «Naima», Bill Evans´ «Interplay» og Miles´ «All Blues» pluss «When All Is Said and Done» av Moen, så blir vi invitert med på rundt 40 minutter med pur hygge.

Bernt Moen har imponert meg i en frekke utgaver de seineste åra fra metaljazz med Shining, via fusion og solopiano og her fortsetter han med det – å imponere. Han kler alle disse kjente låtene med noe høyst personlig og spenstig og tar de til ganske så nye steder. Når så Johnsen og Sahlander er flotte følgesvenner og premissleverandører de også, så har «1+1=3» blitt en tilstandsrapport og et visittkort som de tre har all grunn til å være stolte av.

Musikk skapt av gode venner i godt lag er det vi blir servert her. Her blir det ikke flytta på merkesteiner, men kun skapt herlig musikk. Det holder veldig lenge det.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.