Den russisk-norske pianisten Olga Konkova viser hver gang hun møter opp at hun har ei nydelig og lyrisk stemme. Denne gangen gjør hun det på et helt unikt vis.

Olga Konkova (53) har vært bosatt i Norge siden 1994. Det er en av flere grunner til at jeg synes at vi bør regne henne som minst halvt norsk. Det at hun er en så framifrå pianist er nok en grunn til at vi bør skryte på oss “eiendomsrett” til hennes kunstnerskap. Jeg har hatt gleden av å høre henne mye både via hjemmets høyttalere og i levende live og veldig ofte har det vært i trioformat møtene har funnet sted – en trio med bass og trommer som reisefølge.

Denne gangen er det nok en gang trio det handler om, men med ei helt annen instrumentering enn tidligere og dermed et helt annet uttrykk også.

Nye oppdagelser

Konkovas utgangspunkt for disse musikalske ekskursjonene er hennes oppdagelser av en rekke treblåser-univers som hun neppe hadde vært klar over før hun møtte amerikanske, men Norge-bosatte Mark Heinecke som spiller alle mulige treblåserinstrumenter og fløyter. Konkova har skrevet masse ny musikk som kler disse instrumentene og stemningene de er i stand til å skape og når så den tyske, men også Norge-bosatte trommeslageren og perkusjonisten Frederik Villmow på sitt inderlige og følsomme vis krydrer alle utfluktene, så har det blitt godt og vel 72 minutter med høyst personlig, stemningsfull og ofte sakteflytende musikk som det gjør godt i flytte inn i.

Klangunivers

Om det er på det store og varme flygelet eller på det elektriske pianoet, så inviterer Konkova oss inn i et klangunivers som er så vakkert og åpenbart hennes eget at det å oppholde seg i hennes hage er en sann fryd – nok en gang.