Maj Britt Andersen, Lars Saabye Christensen og Geir Holmsen – og KORK. Det kan ikke gå galt det – og det gjør det da heller ikke. For noen møter!
-Kaller Maj Britt og Geir på meg igjen, så er jeg klar, sa Lars Saabye Christensen da “trioens” første plate, “Et stille sted”, så dagens lys for tre år siden. Noe sier meg at det ikke tok lang tid før røyksignalene blei sendt fra residensen til Andersen og Holmsen i Asker i retning Saabye Christensen på Fagerborg i Oslo om en videreføring av det særdeles vellykka samarbeidet.
Samarbeidsforma var allerede etablert og nye tekster tok raskt veien vestover til Asker der Holmsen raskt fant den rette melodien, den rette temperaturen og den rette stemninga til mester Saabye Christensen sine dikt. Når så begge de to herrene hadde uttrykket, stemma og varmen til Maj Britt Andersen i bakhodet når både tekst, melodi og arrangement blei unnfanga, så var forutsetningene noe voldsomt til stede for at oppfølgeren skulle bli av det storslåtte slaget.
Nå har det seg slik at her er tre av mine favorittkunstnere samla på et brett. Det trenger på ingen måte bety at summen av det blir tilsvarende, men i dette tilfellet har det altså blitt det. Saabye Christensen sier at det å synge, komponere og skrive er høyst personlig, men at de samtidig har hatt et ønske om at vi på den andre sida skal kunne gå inn i dette universet med våre erfaringer og våre liv. Disse sangene er sjølve livet opplevd fra de tre, i følge forfatteren, og når vi blir invitert inn og kan ta med våre egne liv og erfaringer, så har dette blitt en ny milepæl i kunstnerskapet til alle tre. Intet mindre.
Når så Norges beste band, Kringkastingsorkesteret eller KORK, nok en gang har stilt seg til disposisjon for å fargelegge dette universet, så har Holmsen skrevet akkurat de arrangementene som diktene, låtene og stemma og uttrykket til Andersen har bedt om. Dette har blitt et møte mellom giganter på alle nivå – giganter som vil hverandre godt og som løfter hverandre til steder som jeg sjelden har opplevd. Dette er lyrikk, musikk og sang vi kan leve med og på i årevis og heldigvis har de tre allerede meldt at dette er del av to av en trilogi. Vi har mer å glede oss til med andre ord.
PS Alfred Hitchcock skrev alltid seg sjøl inn i ei lita rolle i filmene sine. Saabye Christensen dukker også med fire linjer:
Det er for mange helter
Vi trenger en ekte pyse
Som kan feie for egen dør
Og som ikke tør å slå på lyset.
Da er det ikke spesielt mye mer å legge til. Storslått, flott, varmt og ekte. Det får holde.
«Et snev av evig»
Grappa/Musikkoperatørene
