For vel to år siden hørte jeg den argentinsk-amerikanske tenorsaksofonisten Julieta Eugenio for første gang. Nå er hun tilbake med samme trio – enda bedre og tydeligere.

Mange, som for eksempel den chilenske saksofonisten Melissa Aldana, har tatt sjansen og etablert seg på den aller tøffeste scena, nemlig New York. Julieta Eugenio (34) fra nabolandet gjorde det samme for vel ti år siden og er nå absolutt i gang med å nærme seg den statusen Aldana har gjort seg fortjent til.

Slektskap

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Det er absolutt mulig å finne forbindelseslinjer mellom Aldana og Eugenio. Begge bekjenner seg til det tidløse akustiske uttrykket som stammer fra 60-tallet og når tonen til Eugenio har røtter i både Ben Webster, Dexter Gordon og Sonny Rollins så er det mulig å legge sammen i hva slags landskap hun befinner seg.

Apropos Rollins så er “Stay”, som “Jump” i 2022, også ei trioinnspilling uten piano eller gitar – med et par unntak. Nok en gang er det de ukjente, men høykompetente Jonathan Barber på trommer og Matt Dwonszyk på bass som kler både Eugenio og musikken på et utmerket vis. Nå har de åpenbart fått jobba mye sammen og kollektivet låter så tett og empatisk som det gjør når gode venner og dyktige musikanter møtes. Eugenios landsmann, Leo Genovese, bidrar også flott på to spor med sitt elpiano.

Eget materiale

Eugenio skriver også fine låter i denne tradisjonen – musikk som gir rom for mye luft og tid til ettertanke både for musikerne og for oss på mottakersida. Denne eneste standardlåta er Ellington-klassikeren “Sophistacated Lady” som passer utmerket inn i universet Eugenio og vennene hennes har skapt.

Julieto Eugenio er en stilsikker og uttrykksfull musikant som med sitt tidløse budskap har alt i seg til å ha ei lang og god karriere foran seg.