Når sidemannen Massimo Biolcati skulle ta steget ut i rampelyset, så gjør han det for sikkerhets skyld med intet mindre enn tre band.
Den svensk-italienske og New York-bosatte bassisten Massimo Biolcati (48) møtte jeg første gang sammen med Berklee-kameratene Lionel Loueke og Ferenc Nemeth på ei lita scene under Moldejazz for mange år siden. Til tross for at Loueke har tatt steget opp til blant andre Herbie Hancock siden den gang, så har trioen med studievennene fortsatt å holde sammen.
Etter hvert har også behovet for å vise fram andre sider ved seg sjøl vokst fram for Biolcati. Jobben som sidemann har ført til møter med en rekke musikanter opp gjennom åra og det førte igjen til at Biolcati ville samle tre forskjellige konstellasjoner til dette visittkortet. Tre band som skulle gå i studio med stort sett originalmateriale, og noen standardlåter, og med svært lite øvetid for å se hva som skjedde.
Her er det bilder av alle tre gruppene. Bortsett fra at Biolcati er den lengste på alle bildene, så får det bli dagens jazzquiz å finne ut hvem som er hvem. Det bli ananasbrus i premie til første riktige svar!!!
Kvarett nummer en, på fem av de ni spora, består av trompeteren Phil Dizack, pianisten Kevin Hays og trommeslageren Kendrick Scott. På kun ett spor møter vi Lex Korten (piano), Clarence Penn (trommer) og Jaleel Shaw (altsaksofon) og på de tre resterende tenorsaksofonist og bassklarinettist John Ellis, trommeslager Rodney Green og gitarist Mike Moreno.
Skeiv fordeling der altså, men det kommer et album til seinere med de samme bandene, men mer elektrisk og da blir sikkert skeivheten i fordelinga gjort noe med.
I tillegg til Sades “Love Is Stronger Than Pride”, “Along Came Betty”, “Estate” og “In the Wee Small Hours of the Morning”, så er det Biolcato-komposisjoner det dreier seg om.
Det er åpenbart at dette er et con amore-prosjekt for flere enn Biolcati. Vi får møte toppmusikanter fra New York fra mange generasjoner og at alle synes at disse ad hoc-treffene var moro, skinner tydelig gjennom. Her blir det ikke sprengt en eneste grense – bare spilt spontan, groovy og hardtswingende jazzmusikk. Det holder mer enn lenge det.
«Momenta»
Sounderscore/sounderscore.com
