Ikke hverdagskost akkurat

Med en kassett der to band med blant andre Jo David Meyer Lysne, Jenny Berger Myhre og engelske John Harries er involvert, blir vi presentert for lydlandskap et godt stykke bortenfor A4-boksen.

Med det noe uvanlige bandnavnet Wendra Hill For lager de også uvanlig musikk.

Nå er jeg litt usikker på om bandnavnet er Wendra Hill For eller bare Wendra Hill, men i den store sammenhengen så tror jeg ikke det har så stor betydning. Ingen betydning faktisk.

De fire musikalske landskapsmalerne er Jo David Meyer Lysne på akustiske gitarer og en rekke andre duppeditter, Jenny Berger Myhre på klarinett og blant annet akustisk laptop (hva nå enn det måtte være), Tobias Pfeil på gitarer og saksofon +++ og Joel Ring på cello, elbass og ymse effekter. De spenner opp store lerrett som de fyller, eller ikke fyller, med noe ingen andre har skapt tidligere og som ingen andre kommer til å skape etter dem heller.

De sju unike møtene med de fire baserer seg på nær kommunikasjon og intens lytting. I tillegg til det som skjer med de fire sammen, så har musikken også fortsatt å utvikle seg i post-produksjonen.

Vi befinner oss et godt stykke bortenfor tradisjonell melodikk og rytmikk – for meg minner musikken meg om spennende lydinstallasjoner der bilder blir til underveis som musikken utfolder seg. Spennende, uventa og totalt annerledes – fra alt annet.

Slik ser det ut før John Harries begynner å skape musikken sin.

Jenny Berger Myhre kjente godt den engelske konseptutvikleren og den musikalske annerledestenkeren John Harries. Det er også grunnen til Wendra Hill For og John Harries and Grey Sea Over a Cold Sky Ensemble har gitt ut denne kassetten sammen.

Det er jo ingen vanlig fremgangsmåte, men så er heller ikke musikken til noen av de to «gruppene» noe i nærheten av helt vanlig.

Harries første av to låter er med åtte cymbalister som også trakterer litt andre instrumneter. De åtte har fått svært enkle instruksjoner og det har sjølsagt ført til helt egne og totalt originale installasjoner. Den andre «låta» er med far og sønn Harries – far på sopransaksofon. At de to har ført spennende samtaler opp gjennom livet, hersker det liten tvil om.

Denne «dobbeltkassetten» er på alle vis noe helt for seg sjøl. Jeg jubler innvendig over unge musikanter som både tør og vil gå sine egne veier. De får alltid mi stemme.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.

Wendra Hill For/John Harries & Grey Sea Over a Cold Sky Ensemble
Fig Tree Music/thelumenlake.org.uk

 

 

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg