Dave Douglas er en av de mest interessante av dagens trompetere og komponister. Her møter vi han med et helt spesielt bestillingsverk.

Dave Douglas (59) har de seineste tiåra og i en rekke konstellasjoner vist oss hvilken enorm kapasitet han er og har både som trompeter, komponist og bandleder. Uansett hvor han dukker opp har han evnen til å imponere og overraske meg og spesielt samarbeidet med Joe Lovano har vært av den svært minneverdige sorten.

Her møter vi Douglas i nok en ny setting. I 2018 tok nemlig en belgisk arrangør kontakt med Douglas for å skape noe unikt i forbindelse med feiringa av 600 årsjubileet for den berømte altertavla i St. Bravo-katedralen i Gent.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Altertavla, skapt av Jan og Hubert van Eyck, blei restaurert fra 2012 og skulle stå ferdig i 2020 hvis jeg har skjønt det riktig. Da skulle også musikken Douglas hadde skrevet, både med et blikk langt bakover og et langt fremover, være klar for urframføring, men som vi vet så lot ikke det seg gjøre..

Douglas er ikke av typen som lar seg stoppe så lett og bandet han hadde satt sammen, med ei ganske så spesiell besetning, var med på “notene” til Douglas. Fra hjemlandet var cellisten Tomeka Reid invitert og fra Belgia er Berlinde Deman på serpent – et slangeforma blåseinstrument, tuba og vokal, trommeslageren og elektronikeren Lander Gyselinck, gitaristen, lutisten og elektronikeren Frederik Leroux og pianisten og pumpeorganisten Marta Warelis blitt håndplukka. Alle belgierne er ukjente størrelser for meg, men viser at også i Belgia er det mye ungt og spennende på gang.

Douglas har skrevet musikk som henter inspirasjon fra gammel samtidsmusikk, fra jazz, fra rock og ganske mange andre kilder også. Bibelske tekster, “Mercy, Mercy Me” av Marvin Gaye og en tekst av Douglas sjøl er fundamentet for noen av låtene, men de fleste er instrumentale.

Av pandemiårsaker var det umulig for musikerne å møtes i studio. Den nye, alvorlige situasjonen rundt oss alle førte til at disse ikke-religiøse sangene skulle bli “religiøse” sanger for alle involverte og i løpet av et og et halvt år strømma bidragene inn fra både Belgia og USA i nært samarbeid med komponist Douglas. De som mener de kan høre og kjenne på at dette ikke er gjort samtidig i et studio, tror jeg enkelt og greit ikke på.

Instrumenteringa tilsier at dette låter annerledes. Når så låtene er flotte og solistene spennende, så har dette blitt nok et strålende kapittel i Dave Douglas sin allerede svært imponerende katalog.