Carl Petter Opsahl har siden første gang jeg hørte han vist meg hva ekte, inderlig og ærlig musikk er. Det gjør han så definitivt fortsatt med denne solo bassklarinett-utflukten.

Alle som har støtt på Carl Petter Opsahl (59), både i hans virke som musiker eller som prest, vet at det er ekte vare som blir servert fra den kanten – uansett. Jeg kjenner han først og fremst som musiker, men sjøl om våre tanker om det som ligger foran oss ikke stemmer overens, så har jeg den største respekt for både troa han sokner til og ikke minst engasjementet han har vist og jobben han har gjort.

Musikeren

I mange tiår var det den tradisjonelle jazzen, gjennom en rekke band i hovedstaden, Opsahl blei forbundet med. Den delen av han er så avgjort fortsatt til stede – her snakker vi om et livslangt kjærlighetsforhold. Ekte kjærlighet til New Orleans og musikken som har kommet ut derfra og kulturen den er basert på.

Etter hvert har også Opsahl blitt stadig mer opptatt og fascinert av norsk folkemusikk og gått djupt inn også i den materien. Han er ikke av typen tar lett på det, Opsahl – skal det gjøres, så skal det gjøres skikkelig.

Skapelsen

Her har han skapt 15 sanger med djupe røtter og tilegna musikken og albumet til mysteriet å lytte, til flyktninger og deres lange reise, til the blues of the earth og til folk som sliter på et aller annet vis. Ord og tomme fraser? Ikke når det er Carl Petter Opsahl som er involvert – der snakker vi ekte vare hver eneste gang.

Bassklarinett

Når så Opsahl stiller til start kun utstyrt med sin kjære bassklarinett, så sier det sjøl at her er det ikke mye å skjule seg bak. Det trenger han da heller ikke – han har enkelt ikke og greit ikke noe å skjule, han har derimot veldig mye å vise.

Carl Petter Opsahl byr oss musikalsk ekthet og inderlighet. “Mystery of Listening” betyr mye for han og den bør bety mye for oss.