Marius Klovning er en gitarist som dukker opp i stadig nye settinger. Det er fullt forståelig og nærmere kjernen enn på denne på soloekskursjonen kommer vi neppe på ei stund.
Om det er i de originalene bandene Flukten og Skadedyr eller mutters aleine, så viser Marius Klovning (34) fra Voss oss at han i stadig større grad nærmer seg si egen stemme. Det er jo akkurat det alle improviserende musikere ustoppelig leiter etter og som noen i større eller mindre grad finner: det høyst personlige uttrykket.
Klovning har, som flere andre som har funnet dette spesielle, også gått på jazzlinja i Trondheim. Om de har noen spesialformell for slikt ved Nidelvens bredd vet jeg ikke, men det er i alle fall åpenbart at mange av de største talentene finner veien dit og at forholda blir lagt til rette for at de skal finne sin helt personlige vei videre.
Allerede for vel to år siden debuterte Klovning også som sitt one man band med plata “Hagebyen”. Med kun egenkomponert materiale tok han oss med inn i vakre stemningsleier på tvers av en rekke sjangre.
Nå fortsetter han på den samme kursen, men som en enda mer moden personlighet. Utstyrt med en rekke akustiske gitarer og 13 nye låter, tar han oss med til smakfulle og melodiske steder der han implementerer sine røtter i jazz, folk, blues og sikkert mange andre herligheter til noe varmt, reflekterende, inderlig og ikke minst ekte.
Marius Klovning har og er ei stemme som det er godt å lytte til og som det skal bli spennende å følge videre.
«Late Nights, Early Mornings»
NXN Recordings/Naxos Norway
