Det er alltid høytid å møte Keith Jarrett aleine ved flygelet. Her er anledninga hans siste Europa-turné i 2016 – kort tid før han blei ramma av slag.
Helt siden solo-debuten “Facing You” så dagens lys i 1972, har enhver solohilsen fra 80-års jubilanten Keith Jarrett vært intet mindre enn en begivenhet. I år har det vært stor oppmerksomhet rundt ikoniske “The Köln Concert” siden det er 50 år siden den blei spilt inn og av forståelige grunner er en av jazzhistorias mest solgte plater. Siden har det kommet en rekke soloutgivelser fra mesterens hender, blant annet “Vienna Concert” fra 1991 – innspilt i legendariske Wiener Staatsoper. Det er altså grunnen til at denne Wien-innspillinga, som er gjort i like legendariske Musikverein, hvor blant andre Schoenberg, Berg og Webern hadde uroppføringer, har fått tittelen “New Vienna”.
Den siste turneen
2016 var et aktivt år for Jarrett. En stor Europa-turné har allerede blitt dokumentert med utgivelser fra München, Budapest og Bordeaux.
Heldigvis blei det gjort opptak av alle konsertene og de Jarrett har godkjent, har altså etter hvert blitt gitt ut. I forbindelse 80-årsdagen har det kommet nok en bekreftelse på Jarretts helt unike uttrykk.
I 2017 skjedde det som gjorde at Jarrett ikke er i stand til å spille konserter slik han ønsker lenger. Han er lamma i venstresida etter et slag, men de som ønsker å se han i aksjon med kun høyrehånda – det holder lenge det – kan søke opp et flott intervju med mesteren på youtube, der han også spiller litt.
Sommeren 2016 var Jarrett i kjempeform også målt ut i fra hans egne standarder. Denne konserten, som i cd-versjonen i alle fall, varte i knappe 67 minutter, er stor på alle slags vis. Den er delt inn i ni improviserte deler som inneholder alt fra en voldsom og ganske så kompleks start, via stilleflytende akkorder til en rytmisk “låt” som minner mye om Belonging-universet.
Etter hvert får vi lyriske ballader og nok ei “Belonging”-aktig låt, så en blues før Jarrett oppsummerer med en melodi som har både country og gospel i seg. Konserten blir avslutta med nok en unik versjon av
“Somewhere Over The Rainbow” slik bare Keith Jarrett kan tolke klassikeren.
Dette er så klassisk og stor Keith Jarrett-musikk som vel tenkelig. Så er det bare å håpe at det finnes enda flere opptak på lager som mesteren vil godkjenne. Det blir aldri nok Keith Jarrett – en større, mer uttrykksfull og personlig lyriker ved klaveret finnes ikke for meg.
«New Vienna»
ECM/Naxos Sweden
