For noen tiår siden var det en invasjon av amerikanske toppmusikere til København. Det setter fortsatt sitt preg på jazzlivet i den danske hovedstaden og nå har den ungarske saksofonisten Gábor Bolla fulgt opp denne tradisjonen på et flott vis.
Gábor Bolla (33), født og oppvokst i Budapest, var på sett og vis ei barnestjerne og kom til semifinalen i den prestisjetunge ungdomskonkurransen under jazzfestivalen i Montreux som tenåring bare kort tid etter at han hadde bytta fra klarinett til saksofon.
Nå har altså ferden gått til København og jeg hadde gleden av å høre han der under festivalen i fjor sommer noen dager før denne innspillinga blei gjort. For å si det sånn: det tok ikke mange takter å skjønne at Bolla var en strålende tenorsaksofonist i tradisjonen etter den stolte Blue Note-epoken på 60-tallet. Coveret på plata forteller også sitt tydelige språk om slektskapet.
Sammen med utmerka reisefølge i den amerikanske topptrommeslageren Billy Drummond, med fortid hos Sonny Rollins, Horace Silver, Chris Potter og mange andre storheter, svensk-danske Daniel Franck på bass og sjelsfrenden fra ungdomstida i Ungarn, pianisten Robert Lakatos, tar Bolla oss med på ei rundreise med Billy Strayhorns “Chelsea Bridge”, Thelonious Monks “We See”, JJ Johnsons “Lament” og Ellis Marsalis´”Swingin´ at the Haven”, samt fem egenkomponerte hardbop-inspirerte låter som utskytingsramper.
De som som husker Eastern Rebellion og Bjørn Johansen fra deres storhetstid og som hadde stor glede av det, vil definitivt finne svært mye å glede seg over her. Her byr vennene til Petter Wettre – han har spilt mye med både Bolla og Franck – på hardtswingende og særdeles groooovete Jazzmusikk med stor J. Gábor Bolla forteller oss at han er en saksofonist i denne gata som vil komme til å sette stadig større preg på dette uttrykket både i København og hvor ellers slik jazzmusikk vil spilles i tiåra som kommer.