Joni Mitchell, med solide norske røtter både i Modalen ved Bergen og på Helgelandskysten, er et ikon i mine øyne og ører. Nå foreligger samlinga av det hun ga ut på Asylum Records mellom 1972 og 1975 og du verden for en skatt det er.

Joni Mitchell (79), født Roberta Joan Anderson, har fortalt verden at hun skal gjøre en konsert til sommeren. Det var det nok ikke mange som trodde var mulig etter at hun fikk slag for noen år siden. I løpet av sommeren vi har lagt bak oss har hun vist oss, på en spesiell hyllest-konsert under Newport-festivalen var det vel, at både stemma og gitarferdighetene var på plass igjen. For en fantastisk overraskelse! Da er det bare å krysse fingre og tær for at alt er i den skjønneste orden også når neste sommer melder sin ankomst.

Helt siden slutten av 60-tallet har Mitchell gitt oss unik musikk som har plassert henne helt øverst på tvers av en rekke sjangre. I utgangspunktet var hun vel en slags folk-rock-artist, men etter hvert blei hun i stadig større grad inspirert av jazz og jazzmusikere.

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

For å ta rotta på bootleggere og andre som har ønska å utnytte musikken og katalogen hennes, har hun sikra seg kontroll over det meste av det hun har spilt inn og i løpet av de seineste åra gitt det ut i fantastiske samlinger.

Nå har turen kommet til perioden 1972 til 1975 og det betyr innspillingene gjort på Asylum Records. CD-boksen består av fire skiver, mens vinylen rommer fem plater.

Det betyr “For the Roses”, “Court and Spark”, “The Hissing of Summer Lawns” og liveinnspillinga “Miles of Aisles”. Alt er sjølsagt strålende remastra når vi vet at mannen bak akkurat det er Bernie Grundman. Og så har Mitchells gode venn og landsmann Neil Young skrevet en hyggelig hilsen som følger boksen.

Disse innspillingene inneholder en rekke av Mitchells stooore hits slik de låt originalt og forteller oss også om utviklinga hennes med jazzmusikere.

Jeg digger alt herfra til månen, for en låtskriver, for ei stemme, for et uttrykk, for en signatur, men skal jeg trekke frem noe spesielt her så må det bli liveskiva med bandet LA Express med blant andre hennes daværende ektemann John Guerin på trommer, en purung Robben Ford på gitar og Tom Scott på saksofon. Du verden så tøft det låter og hun gjør sjølsagt alle de store låtene her også – men på et helt annet vis enn i studioversjonene.

Joni Mitchell har vært – og er – dronninga. Ferdig snakka.