Kan man elske ei øy?

Ida Frisch har skrevet et langdikt som både er fascinerende, annerledes og til ettertanke.

Ida Frisch har tenkt og får oss til å tenke.

Jeg er på ingen måte noen langt framskreden diktleser, men noe med Ida Frisch (29) sin lille, tynne «Kjære Grønland» tiltalte meg allerede fra tittelen. Frisch romandebuterte i 2018 med «Klør», men denne «dikt-novella» er mitt første møte med henne.

Fascinasjonen bare tiltok etterhvert som de cirka 60 sidene blei tilbakelagt. Årsaken er enkelt og greit at Frisch snakka til meg med sitt langdikt som gjerne kan leses som et debattinnlegg også.

Frisch er åpenbart svært opptatt av miljøspørsmål og med det som utgangspunkt skriver hun innsiktsfullt og inderlig om Grønland og hvilken skjebne verdens største øy muligens er i ferd med å møte. Den hvite kappa er i ferd med å forsvinne og hva kommer det til å bety for Grønland? Og hva kommer det til å bety for oss?

Dette store og viktige spørsmålet setter Frisch opp mot sitt eget liv og spørsmålene  hun stiller seg rundt det. Hun makter å koble disse to universene sammen på et elegant og ettertenksomt vis – på et vis som gjør at våre egne tanker og liv også blir involvert.

Derfor har «Kjære Grønland» blitt både et viktig dikt og et enda viktigere debattinnlegg. Ida Frisch har og er ei stemme vi bør lytte til både nå og ganske sikkert i åra som kommer også.

Ida Frisch
Kjære Grønland
Tiden

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg