Karl den store

Karl Seglem tar stadig nye steg både som instrumentalist, komponist

og bandleder. Her kommer det to nye bevis på det.

Karl Seglem i sentrum for sin utmerkede Nunatak-septett.

 

Karl Seglem (57) har etter hvert levd et langt liv i musikken og kulturens tjeneste. Heldigvis er det svært lite som tyder påat han har tenkt å gi seg med det. Med «Nunatak – Eine Erzählung» tar han oss videre med inn i sitt eget univers som nesten sjølsagt består av en fusjon av folkemusikk og jazz samt Seglems egen lyrikk.

På mange vis er dette en forlengelse av «Som spor», tingingsverk til Vossajazz i 2012, som kom ut på plate for fem år siden. Med et kremlag bestående av Sigurd Hole på bass, mesterspelemannen Håkon Høgemo på hardingfele, Sigrid Moldestad på hardingfele og stemme, Kåre Opheim på trommer, Lars Jakob Rudjord og Andreas Ulvo tangenter og med Ketil Thorbjørnsen som gjest på gitar, tar tenorsaksofonist, bukkehornist og resitatør Karl Seglem oss med på ei herlig og djupt personlig reise der naturen, som betyr spesielt mye for Seglems liv og ikke minst kunstnerskap, nesten kommer ut gjennom høytalerene i all sin voldsomhet og skjønnhet.

Seglem er en melodiker av rang og har makta å fusjonere sine to hovedkilder, folkemusikken og jazzen, på et vis som han er helt aleine om. Stemninga i dikta hans passer også utmerka inn i denne settinga og gjør «Nunatak»til noe enda mer personlig og storslagent.

Karl Seglem og Christoph Stiefel har samla en hårete gjeng.

Karl Seglem har også en rekke andre jern i ilden. Kvintetten med den sveitsiske pianisten Christoph Stiefel møtte vi første gang i 2015 med debuten «Waves». Her følger de opp med en dobbelt-cd som gir oss musikk for både voksne og barn – «Hopp (and Smile!)» for de største og «Monsterjazz» for de noe mindre.

Sammen med bassisten Trygve Waldemar Fiske på bass, den dansk-norske stemmekunstneren Jullie Hjetland Jensen og trommeslageren og perkusjonisten Kåre Opheim, skaper de to lederne tøff og hip musikk anno vår tid med røtter i både jazz, folkemusikk og andre herligheter, men med et ganske så annet uttrykk enn på «Nunatak».

Karl Seglem tar nye steg for hver gang jeg hører og møter han. Hvor det vil føre han neste gang, vet han vel knapt nok sjøl, Disse to stoppestedene holder uansett ei god stund til.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.

 

Karl Seglem
Nunatak – Eine Erzählung
NORCD/Musikkoperatørene
Karl Seglem & Christoph Stiefel Group
Hopp (and Smile!) & Monsterjazz
Challenge Records/Musikkoperatørene
0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg