Kompet går!

Den tyske trommeslageren Frederik Villmow har både studert på jazzlinja og slått seg ned i Trondheim. Dessuten spiller han så bra at vi gjerne kaller han halvt norsk.

Frederik Villmow Quartet + 1 i aksjon på Jazzhus Montmartre under plateinnspillinga.

Frederik Villmow (27) kommer fra Köln, men skjønte tidlig at han burde legge veien nordover for at han skulle utvikle seg som jazzmusiker slik han ønska. Første stopp var sommerkurs på Sørlandet og seinere den berømte jazzlinja i Trondheim altså.

Her får vi være med på Villmows debutskive som leder og han har for sikkerhets skyld inntatt legendariske Jazzhus Montmartre i København for anledninga. Ikke nok med det: Villmow har også satt sammen noe som likner på sitt drømmeband når han først skulle ta det store spranget.

Med seg fra sommerkurset på Søgne har Villmow bassisten Julian Haugland fra jazzmetropolen Evje ikke så langt unna Søgne. På sopran-og tenorsaksofon sin landsmann Marc Doffey som er bosatt i Berlin og på piano danske Carl Winther, med ei venstrehånd han har arva etter McCoy Tyner og et trøkk i spillet sitt som er sjeldent. Som spesiell gjest blei også den danske tenorsaksofonveteranen Tomas Franck invitert med og med et solid slektskap til både Dexter Gordon og John Coltrane løfter han det hele til heftige høyder.

Med et repertoar bestående av tre Villmow-låter, to av Franck samt standardlåtene «Skylark», på duo med Doffey og Haugland, og «A Nightingale Sang in Berkeley Square», arrangert på et spennende vis av Franck, blir vi invitert med på Jazzklubb med stor J der det swinger noe så inn i helvete. Vi befinner oss i et hardbop-landskap med sterke røtter tilbake til USA på 60-tallet og til København der mange av de store amerikanske solistene havna i kortere eller lengre tid.

Frederik Villmow har på ingen måte krevd rampelyset for egen del på debuten sin. Han er der hele tida må vite og er veldig tilstede med sin autoritet, men kun for å skape et kollektivt hele som swinger og groover og du verden som det gjør det. Tøft – beintøft er det.

Carl Winther var så avgjort med på festen.

Enn så lenge har altså Frederik Villmow gjort «nordmann» av seg. Det er å håpe at det norske jazzmiljøet vet å sette pris på det. Både som trommeslager og bandleder er han utvilsomt et stort talent.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.

Frederik Villmow Quartet feat. Tomas Franck
Live in Copenhagen
AMP Music & Records/Musikkoperatørene
0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg