Det er ingen tvil om at Alex Riel er kongen blant danske trommeslagere. Når han så er gudfar til Stefan Pasborg og han følger både i Riels og egne egne fotspor på best mulig vis, så er arverekkefølga soleklar.

Alex Riel (78) har helt siden 60-tallet vært kongen blant danske trommeslagere. Også her hjemme og i resten av Europa har han også et stort navn og ingen som fikk gleden av å høre han med blant andre Arild Andersen og Radka Toneff kommer til å glemme det. To kjennetegn: alltid fantastisk trommespill og alltid med smilet på lur.

Når så Stefan Pasborg (44) bokstavelig talt mer eller mindre har vokst opp med Riel – han er Pasborgs gudfar på riktig -, så var det vel ikke kanskje ikke noen bombe at trommer og jazz skulle bli karriereveien for han også. De har faktisk spilt inn plate sammen også: «Drumfaces».

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Tro ikke på noen måte at Pasborg er avhengig av sin mentor og gudfar for at det skal bli heftig musikk av det. Via disse seks EP-ene forteller han hvilken allsidig og virtuos musikant han er og uansett hva han gjør herfra og ut så har han skapt en bauta over seg sjøl som han for alltid kan være svært stolt av.

Fra han han var en neve stor, som det jo heter i westernspråket, var han opptatt av og så westernfilmene til Sergio Leone – vi snakker «For a Few Dollars More» og «The Good, the Bad and the Ugly» blant andre. Musikken var alltid laga av unikumet Ennio Morricone og satte spor som aldri har blitt viska ut hos unge Pasborg. Sammen med gitaristen Lars Bech Pilgaard og tangentisten Adi Zukanović, gir Pasborg fem låteksempler på at denne musikken er tidløs og ultrahip.

Som de fleste tenåringer var Pasborg også opptatt av rockemusikk. Med et band som eksisterte på første halvdel av 10-tallet, Free Moby Dick, tolka de favorittlåter av Elvis Presley, Led Zeppelin, Doors, Wolfmother og Tom Waits. Bandet bestod av saksofonistene Mikko Innanen og Liudas Mockunas og elbassisten NIcolai Munch-Hansen og i tillegg til å være influert av rock så var avantgardister som Albert Ayler også viktige for bandet og disse liveinnspillingene fra 2013 og 14 tar oss med til dette spennende grenselandet.

Mentor Alex kan også det meste – uansett stilart – men bebop ligger nok kanskje hans hjerte nærmest. Det uttrykket har nok Pasborg arva på best mulig vis og i forlengelsen av bebopen platedebuterte han i 1997 med en trio bestående av pianisten Jonas Müller og bassisten Jonas Westergaard. Her får vi møte de tre både i studio og live og hvorfor Pasborg vant prisen som beste solist ved festivalen i tyske Leverkusen, skjønner vi godt.

Allsidigheten er det altså ikke noe å si på når det gjelder Pasborg og kanskje den mest utfordrende av disse seks skivene er soloplata han har gjort uten overdubs eller annet studiofiks. Stikker, visper, skinn og metall – dett er dett. De to totalt fritt improviserte stykkene sier oss det meste om Pasborgs kreativitet og grenseløshet.

Sammen med trommeslageren, elektronikeren og vokalisten Emil de Waal blei Pasborg invitert til å gjøre en duokonsert for et par år sida. Det synes de to var så morsomt og spennende at de ville ta ideene med i studio. Der ønska de ei tredje stemme også til dettemoderne landskapet og saksofonist, elektroniker og vokalist TS Høeg var et åpenbart valg. Looper og maskiner preger musikken og gjør dette til den mest «moderne» av de seks visittkorta. Tøffe saker!

Den konstellasjonen der vi kjenner Pasborg best her hjemme er i den heftige trioen Ibrahim Electric med Niclas Knudsen på gitar og Jeppe Tuxen på orgel. Her snakker vi groooovete saker og bandets tolkninger av julesanger står på ingen måte tilbake for det andre vi har hørt fra trioen. Midt på sommeren i fjor fikk Pasborg overtalt sine to venner til å gjøre «We Wish You a Merry Christmas», «White Christmas» og noen aviser til og du verden så det swinger! Corny? Kanskje. Hipt? Definitivt!

Stefan Pasborg er klar for å ta over trona når det enn skulle være. Det er å håpe at gudfar Alex Riel blir sittende der i mange år ennå. I mellomtida anbefales det å skaffe seg disse visittkorta til Stefan Pasborg. De er kun laga i 500 eksemplarer og eksklusivt i vinyl. De kommer garantert til å bli samleobjekt – Stefan Pasborg er nemlig på god vei til kongekrona!