De som trodde de hadde Kurt Elling i bås som en ganske så straight jazzvokalist, fikk seg en liten overraskelse i 2021 da SuperBlue så dagens lys. Her kommer bekreftelsen på at han er mye mer enn en jazzvokalist.
Helt siden midten av 90-tallet har Kurt Elling (55) fortalt oss at han hører i det ypperste sjiktet av jazzvokalister med sin varme baryton. Han har, sammen med Gregory Porter, løfta den mannlige jazzvokalen opp på et nytt nivå.
Men det viste seg altså med «SuperBlue», for de fleste av oss i alle fall, at det var flere sider ved Ellings musikkanskuelse eller tilnærming.
Om det var Ellings eller den strålende sjustrengsgitaristen Charlie Hunters initiativ vet jeg ikke, men det skulle altså vise seg at neo-soul, rhythm and blues, pop og svett funk så definitivt var og er en del av DNA-et til Elling. De av oss som var så heldige å få oppleve det under årets Moldejazz, skjønte raskt at Elling, med sin utadvendte scenepersonlighet, og umiskjennelige stemme og uttrykk, kunne blåse bakoversveis på oss i løpet av no time.
De som var til stede, og som åpenbart storkoste seg, får her et gjenhør med mye av det som blei servert i verdens vakreste by. Det betyr blant annet Joni Mitchells «Black Crow», Blue Note-sjefen Don Was´ «Freeman Square», Bob Doroughs «Naughty Number Nine», Ornette Coleman-klassikeren som her har blitt til «Only the Lonely Woman» og Ron Sexsmiths «Right About Now» pluss en hel del originalmateriale.
Med det superfunky kompet bestående av unggutta Corey Fonville på trommer og DJ Harrison på tangenter, tar (bass)gitaristen Hunter og Elling oss med på en herlig utflukt med ingredienser fra veldig mye av det som har prega moderne amerikansk musikk i en versjon som de har greid å sette sitt helt eget stempel på. Ute etter noe tøft, funky og veldig groovy? SuperBlue med Kurt Elling og Charlie Hunter har svaret på alle dine bønner.
«The Iridescent Spree»
Edition Records/Border Music
