Påfyllet av originale uttrykk i norsk samtidsjazz virker som det er ustoppelig. Ingenting – lite i alle fall – er hyggeligere og Knut Kvifte Nesheims debut som bandleder er nok en herlig bekreftelse på det.
Helt siden utdanningsinstitusjonene for jazz her til lands begynte å dukke opp mot slutten av det forrige årtusenet, så har kvantiteten når det gjelder utøvende jazzmusikanter økt voldsomt. Kvaliteten har det heller ikke vært det aller minste å si noe på. Det som etter hvert har blitt “problemet” er at på grunn av den nevnte kvantiteten så har det blitt stadig vanskeligere å få den oppmerksomheten den oppvoksende jazzslekt virkelig fortjener.
Med “Deliverables” får vi stifte bekjentskap med et bassløst univers bestående av daglig leder, bandsjef, komponist og trommeslager Knut Kvifte Nesheim (29), samt Karl Hjalmar Nyberg på tenorsaksofon, Martin Miguel Almagro Tonne på gitar og Adrian Løseth Waade på fiolin. Instrumenteringa er ikke akkurat a4 og det er heller ikke musikken og uttrykket – og godt er det.
Veldig mye av det som gleder spesielt med frem- og etterveksten i norsk jazz, er viljen og evnen til å åpne nye dører. Det gjør også denne kvartetten. Basert på fundamentet Kvifte Nesheim har servert, tar de fire initiativ som som gjør at sanseapparatet mitt skjerpes kraftig.
Rytmisk og melodisk vil jeg ikke se bort fra at en Ornette Coleman og hans univers har vært en solid inspirasjonskilde. Det løse, åpne og lekne preger også dette unike universet og fire svært lyttende og responderende unge herrer gir hverandre, og oss, flotte utfordringer ulikt det meste som har vederfaret oss tidligere.
Vi får møte fire stemmer som alle er på god vei til å finne sin solide egenart og både kvartetten og de fire hver for seg har potensial til å nå langt. Tøft og annerledes er “Deliverables” sjøl om ikke alle låtene er like minneverdige. Jeg gleder meg til fortsettelsen.
Deliverables
Taragot Sounds/Musikkoperatørene