Artist in Residence under Moldejazz, Ellen Andrea Wang, har akkurat lagt ut på sin mest spennende musikalske ekskursjon. Første holdeplass var med det unike Kontrabassorkesteret og bedre start kunne verken hun eller vi fått.

Et slikt oppdrag som Wang har fått dette året, gir henne muligheten til å drømme stort. Da hun foreslo for Moldejazz at hun ville starte festen med et kontrabassorkester var heldigvis svaret et klart og tydelig ja. Et slikt voldsomt prosjekt, med 13 bassister – ni av dem med fortid fra NTNU i Trondheim – med hver si store fele og kanskje verdens største bass – en såkalt octobass på rundt 3,5 meter, er av praktiske og økonomiske årsaker bortimot umulig å forestille seg på noe annet vis enn under en slik festival. Det er også det som er med å gjøre Moldejazz til den helt spesielle festivalen den er.

Spesialskrevet

Wang hadde bedt kollegene Sigurd Hole, Hanna Paulsberg, Guro Skomsnes Moe, Ole Morten Vågan og Jon Balke om å skrive ny musikk for dette helt spesielle ensemblet og du verden så flott, annerledes, variert og spennende det låt.

Kollektivet låt som ei kule, alle fikk fortelle hvem de var og det blei ført musikalske samtaler på kryss og tvers blant musikantene som kom fra forskjellige deler av bassverdenen. Her var det ingen som hadde behov for å tilrane seg rampelyset på bekostning av noen av de andre – her var det det store VI som gjaldt og du verden for en verdenspremiere det blei.

Dessuten sang både Skomsnes Moe og Wang – både Dolly Partons «Dumb Blonde» og egne tekster. Mannskor blei vi også møtt av – herlig, begge deler.

Hvilke gjester!

Når så bassmaestro i superklassen – the man in black, Arild Andersen, like blid, nysgjerrig og spillekåt som da han entra den store scena på 60-tallet, og hans Masqualero-kollega Jon Balke, som igjen viste oss hvorfor han gikk under tilnavnet perkusJon for noen tiår siden, dukka opp og løfta festen til nye høyder, så var det bare å slå fast at dette var nok en åpningskonsert for historiebøkene.

Tone Myskja med flotte visuelle bidrag og lydmagikeren fra nord, David Solheim, var viktige – veldig viktige – bidragsytere til at dette blei akkurat den åpningskonserten både Ellen Andrea Wang, publikum og Moldejazz kunne ønske seg da drømmen blei unnfanga. 

«Call Me» sang og spilte Wang mot slutten – det bør arrangører over hele verden gjøre. Dette var nemlig en unik opplevelse med et unikt orkester.

Terningkast 6