Vi har etter hvert blitt godt kjent med gitaristen Rob Luft her hjemme etter hans pågående samarbeid med Ellen Andrea Wang. Her forteller han oss at han har svært mye å fortelle oss på egen hånd også.

De som var så heldige å få med seg Lufts debut under eget navn, «Riser» i 2017, mer enn ante at den nå 26 år unge engelskmannen hadde det i seg til å bli en av vår tids viktige gitarister. Siden den gang har han tatt flere nye steg, både sammen med Wang som han kommer med trioplate med i disse dager og her på egen hånd.

Luft har henta navnet på skiva fra den tyske forfatteren Eckhart Tolle. Han har skrevet at livet er danseren og du er dansen. Luft sier at den beskrivelsen passer musikken hans godt fordi han mener at låtene hans er lyse, positive og har noe dansevennlig ved seg. Jeg kan ikke være mer enig. Her snakker vi herlig musikk i et varmt, sprudlende, men samtidig reflekterende og livsbejaende uttrykk.

Luft har med seg eksakt det samme laget som på «Riser». Det vil si jevngamle musikanter som vil være med å sette preg både på engelsk og forhåpentligvis internasjonal jazz i åra som kommer: Corrie Dick på trommer, Tom McCredie på elbass, Joe Webb på piano og orgel og Joe Wright på tenorsaksofon. I tillegg dukker også Luna Cohen på vokal og Byron Wallen på trompet opp på to spor, samt at Luft også forlyster oss med stemma si noen ganger.

Her blir vi servert melodisk, varm og utadvendt musikk med spor av highlife og andre herligheter. Lufts inderlige gitartone er allerede høyst personlig, men at han har tilbragt kvalitetstid sammen med storheter som Metheny og Scofield tror jeg ikke han vil benekte. Når så bandet er noe så veldig på bølgelengde med sjefen og hvor han vil, så har «Life Is the Dancer» blitt akkurat det spennende steget videre som mange hadde venta på.

Luft sier at fortida er i hodene våre mens nåtida er i våre hender. Hendene og hodet til Rob Luft er mer enn klar for både nåtid og fremtid.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.