Low-Fly Quintet fra skøytebyen Hamar fikser den musikalske tredjerunden på et svært fint og elegant vis.
Det er vel fem år siden jeg fikk hilse på den originale kvintetten Low-Fly for første gang. De fortalte umiddelbart at de hadde funnet sitt eget uttrykk med ganske så spesiell besetning også. Det var med debut-skiva “Stop for a While”. I 2019 kom “Winter Love Song” som dessverre gikk meg hus forbi. Men debuten på norsk har jeg heldigvis fått muligheten til å hygge meg med i jula.
Fra engelsk til norsk
Bandet, med tilhørighet ved Mjøsas bredd altså, blir som alltid fronta av vokalisten Camilla Tømta (48). Har jeg skjønt det rett så har hun både amerikanske og norske røtter og viste allerede på debuten at hun og bandet hadde et nært og inderlig forhold til den amerikanske 20-tallstradisjonen. All vokal var også på engelsk. Nå har de tatt en u-sving i så henseende og all tekst, skrevet av Tømta, er altså på norsk. Hun er en flink historieforteller som med sine fine og personlige stemme formidler alt fra melankolske stemninger til stor eufori.
Eget sound
Fortsatt møter Low-Fly med Siri Snortheim på cello, Ole Gjøstøl på piano, Skjalg Lidsheim på trommer og perkusjon og Uri Sala på bass, der alle bortsett fra Lidsheim bidrar på kor også, og det betyr nok en gang at låtene, som er skrevet av bandets medlemmer, fortsatt har røtter tilbake til jazzens opprinnelse, men nå har de også tatt opp i seg mer moderne uttrykk. Og med celloen i ei så sentral rolle så blir det sjølsagt et eget og personlig lydbilde.
Low-Fly Quintet forsetter å utvikle seg og Camilla Tømta synger bedre enn noen gang – på norsk.
«Tankepalass»
Losen Records/MusikkLosen
