Eyolf Dale er en av mine favorittpianister – i en rekke utgaver. Nå møter han oss i nok en ny setting og du verden som han imponerer både som “klassisk” pianist og som kammer-komponist.
Om det er som solopianist, sjef for egen trio, med sitt store ensemble Wolf Valley, i Daniel Herskedals ypperlige trio, i duoen Albatrosh sammen med André Roligheten eller sammen med Hayden Powell eller Scheen Jazzorkester, så setter Eyolf Dale (38) sitt umiskjennelige stempel på musikken i løpet et anslag eller to.
Nytt landskap
Sjøl om dette er ei ny utgave av Dale – for meg i alle fall – så overasker den for så vidt ikke. Årsaken er enkelt og greit Dale alltid har vært og er ei søkende sjel med en enorm palett å hente fra. Denne gangen har det altså ført til at Dale ut i fra ideer han lasta ned på mobilen sin sommeren 2019, har skrevet en pianokonsert med “hjembygdas” Telemark Chamber Orchestra som medspillere og med seg sjøl som improviserende solist. Her viser Dale oss at også i dette universet er og har han ei totalt unik stemme.
Lagspill
Hadde jeg ikke visst bedre så hadde jeg trodd at Dale var en erfaren klassisk komponist på skyhøyt nivå, men dette er altså noe av det første han har gjort i sjangeren – om ikke det aller første. Kammerorkesteret, under ledelse av Per Kristian Skalstad, har åpenbart skjønt Dales intensjoner ned til minste detalj og måten orkesteret, bestående av fire fiolinister, to bratsjister, to cellister og en bassist, “snakker” med Dale er intet mindre enn vakkert – en opplevelse, rett og slett.
Improvisert?
Det høres nesten ut som om pianostemma er skrevet ut også, men det er den sjølsagt ikke. Dale er jo en improvisator av svært sjeldent kaliber og du verden som han bekrefter det i dette universet også.
Med denne pianokonserten har Eyolf Dale tatt nok et steg i retning – akkurat, Eyolf Dale.