Jan Harbeck er en langt framskreden dansk tenorsaksofonist som tar svært godt vare på jazztradisjonen.
Jan Harbeck (44) følger en flott dansk tradisjon som vel blei etablert allerede på 50-tallet da en rekke store amerikanske jazzmusikanter besøkte det smukke land og der mange av dem også bosatte seg. Den musikken de tok med seg har på mange vis blitt værende i ryggmargen til stadig nye generasjoner danske musikanter og Jan Harbeck er et strålende eksempel på det.
Til tross for at Harbeck altså ikke har nådd midten av 40-tallet ennå, så går hans musikalske idealer tilbake til giganter som Ben Webster og Paul Gonsalves. Det vil si til et musikalsk univers der det overhodet ikke var den minste tvil om hvor eneren var og der den klart definerte melodien, sounden og rytmen var svært tydelig. Likevel var det mye rom til å implementere sin egen musikalske sjel og stemme også i et slik landskap.
Sjøl om Harbeck ikke legger det minste skjul på sin fascinasjon for sine helter, så er det ikke vanskelig å høre at han har skapt sitt eget uttrykk basert på hva de to nevnte la fundamentet for.
Sammen med sin faste og utmerkede kvartett bestående av Henrik Gunde på piano, Eske Nørrelykke på bass og enten Anders Holm eller Morten Ærø på trommer – på to av spora spiller begge to også – og altsaksofonisten Jan zum Vohrde som gjest på ett spor, tar Harbeck oss gjennom fire Webster-komposjoner, standardlåta «Johnny Come Lately» og fem egne låter som passer utmerket inn i tradisjonen.
Om noen skulle være i tvil om dette swinger, så kan de ta med den aller største ro. Dette er nesten definisjonen på hva det å swinge vil si og Jan Harbeck & Co både tar vare på en viktig tradisjon samtidig som de viser at den har noe å fortelle oss i 2020 og til evig tid også.
PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.
The Sound The Rhythm
Stunt Records/MusikkLosen
