Musikk er alltid en emosjonell opplevelse i større eller mindre grad. Alle møter med Maria Kannegaard er det i større grad.

Maria Kannegaard sammen måned to av sin musikalske bestevenner. Foto: Arne Hauge/Jazzfest

Det å være i besittelse av ei spesiell og unik stemme er jo mye av essensen i det å være improviserende musiker. Både som komponist, pianist og bandleder har Maria Kannegaard alltid dette ganske så udefinerbare og, til tross for alle motbakkene hun har møtt i livet, så har hun greid å ta vare på og videreutvikle det kannegaardske. Kanskje akkurat derfor? Hvem vet!

Gutta hennes

Sammen med trommeslager Thomas Strønen og bassist Ole Morten Vågan har Kannegaard utvikla et univers over mange år. Ofte har det vært lange pauser i samarbeidet, men hver gang de har vært klare, så har de tatt nye steg i retning seg sjøl.

Her dreier det seg om personlig og musikalsk trygghet og enorme mengder empati, lytteegenskaper av sjeldent merke og en lyst og evne til å skape noe – sammen.

Dokkhuset

På Kannegaards hjemmebane i Trondheim, Dokkhuset, møttes de tre under Jazzfest den 9. mai 2020 og nå får alle vi andre være med på konserten også. Med tre Kannegaard-låter og en felles unnfanga utflukt, får vi et ofte repetitivt, men spennende melodisk forløp med masse små ingredienser som man må sitte ytterst på stolsetet får få med seg.

Her føres det små, men likevel store og rike samtaler som det er en stor og evig glede å få være med på. Vi er alle unike, men Maria Kannegaard er faktisk litt mer unik enn de aller fleste.