Med et smell!

For et par år siden fikk jeg en herlig og tøff påminnelse om noe av det spennende som skjer i ung norsk jazz gjennom platedebuten til trioen Pangpang. Nå foreligger oppfølgeren og den låter enda tøffere.

Pangpang har all grunn til å smile.

Trommeslager Ivar Myrset Asheim, bassist Håkon Norby Bjørgo og gitarist Sander Eriksen Nordahl, fra henholdsvis Stavanger, Lier og Oslo. møttes på Norge Musikkhøgskole og de møttes så heftig at Pangpang oppsto raskt allerede i 2014 og er fortsatt i full gang. Ikke bare i gang: vi snakker om en heftig trio i stadig utvikling i retning seg sjøl.

Som på debuten så er det Norby Bjørgo som har skrevet all musikken. Det har han gjort på et vis som sørger for solide utfordringer både for hver enkelt av de tre, for kohorten Pangpang og for oss på mottakersida. Akkurat slik det skal være i oppegående og fremoverlente musikalske settinger.

Det vi åpenbart har med å gjøre her er tre åpensinnede og altetende musikanter som henter hemningsløst fra alle de kilder de har møtt på i sine liv. De betyr igjen en voldsom dynamikk i uttrykket – en dynamikk basert fascinasjon fra både det heftigste rocketrøkket til mer fabulerende jazz – og det meste midt mellom og på utsida av det også.

Vi har med tre framifrå lyttere å gjøre som, hvis vi bruker sportsterminologien, virkelig makter å spille hverandre gode. Det betyr at alle tre får godt med individuell plass, men jeg digger også det kollektive uttrykket som de tre har brygga sammen – heftig.

Her er det mye å glede seg over for et jazzhjerte, men rockefolk med åpne ører og ditto sinn vil finne mye tøft her også – Pangpang er på mange vis hele pakka.

Pangpang
«The Big Rip»
Smia Records/[email protected]
0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg