Med Garden nede

I boksespråket heter det seg at hvis man senker guarden, så utsettes man for fare – og vel så det. Gard Nilssen tenkte nok neppe slik med sitt gigantiske Supersonic Orchestra, men han og de andre i bandet lot uansett alle dører, alle muligheter og alt annet være åpent slik at alt kunne skje. Og du verden som det gjorde det!

Gard Nilssen Supersonic Orchestra – for et band, for en konsert, for en opplevelse. Foto: Matija Pužar

Jeg er blant de privilegerte her i verden som har hatt gleden av å følge Gard Nilssen og hans Supersonic Orchestra fra unnfangelsen under Moldejazz i 2019 og frem til i dag. Det var en voldsom opplevelse for vel to år siden og, tro det eller ei, så var det enda større denne gangen.

Årsakene er sikkert mange og sammensatte, men i løpet av disse to åra hadde musikken fått anledning til å vokse og dette gigantiske superlaget hadde kommet under huden på musikken og intensjonene bak det på et enda bedre vis.

Gard Nilssen scora mer enn Odd på en god dag. Foto: Matija Pužar

Nilssen hadde fått muligheten til å sette sammen sitt store drømmeband til Molde-residensen for to år siden. Bandet var så og si inntakt ved denne anledninga bortsette fra Håkon Mjåset Johansen som en av de tre trommeslagerne. Men når vikaren Veslemøy Narvesen framstår med en autoritet og modenhet som skulle tilsi at hun hadde tilbragt noen flere tiår her på Tellus enn hun har, så forsvant savnet fort. Sorry, Håkon!

Med kremen av norske musikere fra rundt 30 og oppover et stykke, samt tre svensker og en polakk som holder minst samme nivå, blei vi nok en gang tatt med på ei energibombe av en ekskursjon i et melodisk, men samtidig åpent og fritt landskap der både kollektivet og alle de fantastiske solistene fikk rom til å briljere og fortelle hvem de var.

Sju saksofonister, to trompetere, en trombonist, tre bassister og tre trommeslagere fikk alle de utfordringene de kunne ønske seg av Nilssens og André Rolighetens låter og arrangement. Dette usedvanlig voldsomme, men samtidig dynamiske universet finnes det ikke maken til noe sted på kloden er min friske påstand og inntil det motsatte bevist, så er jeg hellig overbevist om det.

Veslemøy Narvesen er intet mindre enn et gigatalent. Her omgitt av Ole Morten Vågan, André Roligheten, Hans Hulbækmo og Per «Texas» Johansson. Foto: Matija Pužar

Og hadde jeg sagt på fleip til Roald Helgheim, som nå sitter der oppe eller ute et sted og hører på himmelske storband, at dette var slappe greier, så hadde det smelt tilbake: du er ein idiot, Hammerø!

 

Gard Nilssen´s Supersonic Orchestra

Oslo Jazz Festival, Sentralen – 20.8.21

Utsolgt

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg