Hadde melka blitt levert på døra av herrene Svein Erik Martinsen og Hermund Nygård, så hadde jeg drukket litervis daglig. Når det er sagt, så tar jeg heller til takke med musikken deres.
Melkegutta var jo kjent for å levere varene, eller melka som det het i hine hårde dage. Nå er de historie, i alle fall her til lands, men de musikalske leverandørene Martinsen og Nygård har heldigvis ikke gått i opplag. De står ustanselig i musikkens tjeneste og ingenting er hyggeligere enn det. Alle som har opplevd de to i ymse konstellasjoner, vet hvor livsbejaende deres tilstedeværelse alltid er. Her møter vi de som duo, men det oppleves som en hel bøtteballet.
Er det noe som kan kalles et con amore-prosjekt, så må det vel være akkurat denne duoen. Etter å ha spilt sammen både her og der, ikke minst i Hilde Louise Asbjørnsens band siden 2012, så fant de to ut at de ville sette noen av sine sære ideer ut i livet uten at noen andre skulle plage dem.
Det betyr at her trakteres det alt fra cigarboxgitar fra Cognac, via et avkappa stueorgel til trommer, bass, banjo, munnspill, vaskebrett, basspedaler, leikepiano og glockenspiel – og så synges det, må vite!!! Alt dette trakteres mer eller mindre samtidig, tro det eller ei, og de mener at de ikke gjør noe på skiva som de ikke kan gjøre live!!!
Hvis det noen gang har vært snakk om musikalsk multitasking, så må det være i dette tilfellet. Med et repertoar som stort sett befinner seg i et blues-jazz-landskap med både eget materiale, blant annet høyst sannsynlig verdens første blueslåt om strikking!!!, samt blueslåter av Willie Dixon, tittellåta og “My Babe”, Willie Nelsons “I Gotta Get Drunk” og standardlåter som “Undecided”, “You Are My Sunshine” og “Moonlight in Vermont”, tar The Milkmen oss med på en særs musikalsk, grooovete og humoristisk ekskursjon som ikke kan sammenliknes med noe annet.
Dette er av typen herlig påfyll og bør kunne rekvireres på blå resept. Herlig!
«You Can´t Judge a Book»
Sweet Morning Records/Musikkoperatørene
