Rubber Soul Quartet bekrefta allerede med sin første utgivelse at Beatles-katalogen egner seg for jazztolkninger. Her kommer det enda flere bekreftelser.

Musikeres – innen alle sjangre – sin fascinasjon for Beatles-katalogen, kjenner få om noen grenser. Jazzmusikere er heldigvis ikke noen unntak og da Rubber Soul Quartet ga oss “Blackbird” for to år siden så var det sånn sett ingen bombe – kun en hyggelig bekreftelse.

Kvartetten bestod den gang, og nå, av Andreas Dreier på bass, Torstein Ellingsen på trommer og perkusjon, Håvard Fossum på tenor- og sopransaksofon, som nå har utvida med klarinett og fløyte, og Bård Helgerud på gitar og vokal. Fire langt framskredne jazzmusikanter, med røtter i det meste som swinger og der det er relativt lett å finne fram til eneren, hadde åpenbart funnet fram til et univers som hadde vært med dem i en årrekke og som de gjerne ville jazzifisere.

Herrene har tatt seg friheter rytmisk og harmonisk, men like fullt behandla låter som “Eleanor Rigby”, “The Fool on the Hill”, “Help” og Michelle” på en særdeles respektfullt måte. Helgerud synger, på et fint vis, på tre av de elleve låtene og det groover og swinger fra start til mål.

Her skjer det ikke noe revolusjonerende. Her blir det kun servert herlige versjoner av udødelige melodier. Det holder lenge det!