Noen har mer orden i sakene enn andre. Saksofonisten, komponisten, bandlederen og arkitekten Cecilie Grundt er så avgjort blant dem.
Det har seg slik at enkelte når de måla de setter seg om ikke enklere eller lettere enn de fleste av oss, så virker det nesten slik. 29 år unge Cecilie Grundt fra Stavanger har altså gjort unna jazzlinja i Trondheim, utdanna seg til arkitekt mer eller mindre samtidig og nå gitt ut si andre skive under eget navn. Puh!
Imponerende i seg sjøl alt dette, men i denne sammenhengen er det den suverene stilsikkerheten og kvaliteten på «Order and Chaos» som imponerer aller mest. Med et repertoar bestående av sju egne låter samt Øyvind Mathisens «Cats», forteller Grundt, som spiller både tenor- og sopransaksofon med en vakker tone i begge horna, at hun har et nært og inderlig forhold til den amerikanske hardbop-tradisjonen representert gjennom blant andre John Coltrane, Wayne Shorter, Sonny Rollins og Joe Henderson. Et band og et uttrykk som slo meg umiddelbart under første gjennomhøring av «Order and Chaos» var Eastern Rebellion med enten George Coleman eller Clifford Jordan som saksofonist. Siden det alltid har vært et favorittband hos meg, er ikke det noe lite godkjentstempel.
All musikken er ny og bandet er også helt nytt siden «Contemporary Old School» så dagens lys i fjor. Nå er det to musikere med fartstid som studenter fra jazzlinja i Trondheim, den svenske bassisten David Andersson og trommeslageren Martin Mellem fra Tranby ved Drammen, samt veteranen og en av de viktige lærerne på den samme linja, pianist i særklasse Vigleik Storaas, som utgjør reisefølget og nok en gang har Grundt valgt akkurat de som har passa best for hvor hun vil hen musikalsk.
Det Cecilie Grundt og hennes medmusikanter gir oss her er ganske uvanlig musikk nå til dags – især spilt av så unge musikanter. Det gjør det ekstra hyggelig spesielt når det er så bra gjort som her.
PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.