Brad Mehldau har befunnet seg i tetsjiktet blant verdens jazzpianister lenge. “Largo” er en solid bekreftelse på det – nå også utgitt på vinyl for første gang.

Brad Mehldau har rukket å bli 54 år. Han har oppnådd veldig mye mer enn det også. De siste tre tiåra bortimot har han vært en retningsgiver i den moderne jazzpiano-tradisjonen noe hans omfattende diskografi forteller alt om.

Vinyl

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

“Largo”, som kom ut i 2002, har absolutt en fin plass i cd-hylla mi. Når jeg tenker tilbake så husker jeg at jeg var veldig begeistra da den inntok heimen. Måten han fusjonerte triospråket med en rekke andre
instrumenteringer var totalt unik og hans skapte dermed nye landskap, men hele tida med pianoet i sentrum.

Både piano og andre instrument er preparerte på noen av spora – variasjonen er stor. Uttrykket varierer også fra det relativ straighte til det ganske så rocka.

De fleste låtene er Mehldau-originaler, men han byr også på klassikerne “Dear Prudence” og “Wave” – med Beatles og Antonio Carlos Jobim som opphav. Mehldau tar begge til hittil ukjente steder.

Grunnen til at jeg har plukka “Largo” frem igjen nå over 20 år etter at den blei sjøsatt, er at den kom på vinyl for første gang for ei lita stund siden. Det har gjort at jeg opplever musikken som tidløs, original og igjen en bekreftelse på at Brad Mehldau er en av vår tids aller viktigste og mest spennende pianister.