Charles Mingus var en på alle måter ruvende figur. Her kommer det mange, veldig mange prov på hans storhet.

Charles Mingus (1922-1979) var en helt spesiell størrelse og retningsgiver i sin levetid. Han var både kontroversiell, kompromissløs og stilskapende og, skulle det vise seg, tidløs. Han og musikken hans er fortsatt like frisk og aktuell den dag i dag og det å gi seg sjøl anledning til å dukke ned i denne skatten er intet mindre enn livgivende.

Live i Argentina

Først ut her er er nok en praktutgivelse fra Resonance Records. De har funnet frem to konserter fra sommeren 1977 der et entusiastisk publikum tok i mot Mingus sammen med med Ricky Ford (tenorsaksofon), Robert Neloms (piano), Dannie Richmond (trommer) og Jack Walrath (trompet).

Konsertene er gjort to dager etter hverandre, men kun ei låt blir spilt begge dager. Begge blir avslutta med Mingus solo på piano!

Teknisk topp kvalitet på opptaket og som alltid fra Resonance et forbilledlig teksthefte med bidrag fra Mingus-biografen Brian Priestley, nye intervjuer med de gjenlevende musikerne Ford og Walrath og mange flotte og ukjente bilder.

Resonance Records har skjemt oss bort med sine fantastiske retro-utgivelser i mange år. Denne føyer seg inn i rekka.

Fantastisk boks

1977 var bare to år før en sterkt svekka Mingus gikk bort som følge av at han blei ramma av ALS. Gjennom 70-tallet, helt til den siste utgivelsen i 1978, var han likevel produktiv.

Den strålende boksen inneholder alt fra denne perioden: “Mingus Moves”, “Changes One”, “Changes Two”, “Three Or Four Shades Of Blues”, “Cumbia & Jazz Fusion”, “Me Myself An Eye” og “Something Like A Bird”.
Sjøl om han begynner å bli svekka mot slutten, så er det masse tidløst gull å finne her og også her er det med et framifrå hefte som setter oss inn i låtene, innspillingene og tida de blei gjort i. På de to siste skivene var han ikke i stand til å spille sjøl, men han var i studio og hadde overoppsyn med det meste og hvordan musikken skulle danderes.

Tilbake til 50-tallet

Den litt hemmlige utgivelsen “East Coasting” fra 1957 er nå utgitt på vinyl. Den forteller oss om utviklinga Mingus var gjennom og sammen med Bill Evans på piano, Jimmy Knepper på trombone og hans nærmeste musikalske venn, Dannie Richmond på trommer, pluss Shafi Hadi på saksofoner og Clarence Shaw på på trompet, blir vi tatt med til en ganske tradisjonell, men likevel viktig holdeplass i Mingus-utviklinga.

Charles Mingus var på alle måter en gigant. Her er det bare å dukke ned i viktige deler av skatten hans.