Den nigerianske forfatteren Oyinkan Braithwaite debuterer med et brak. Vi snakker krim totalt annerledes fra alt annet som har vederfaret oss og dessuten er den dritmorsom.

Med sin «tynne» debut som forfatter, vel 220 siders krimbøker er ikke hverdagskost for å si det forsiktig, har Oyinkan Braithwaite (32) skapt nesten sin egen sjanger.

Verden rundt har skrytet stått i kø for romanen som kom ut på engelsk i 2017. Årsaken er åpenbar og vi stiller oss i rekka av hyllere. Braithwaite har nemlig åpna opp helt nye dører i sjangeren.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Hvem som er den skyldige blir det ikke lagt skjul på fra aller første side for oss lesere. Bare det er jo uvanlig, men hvordan det ender avslører hun ikke før hun må. Med sitt økonomiske og fargerike språk tar Braithwaite oss med på ei reise i en kultur som er ganske ukjent, men desto mer spennende for oss – den nigerianske. Det som skjer rundt de to søstrene som er hovedpersonene i dramaet, kunne neppe skjedd her hos oss – akkurat derfor får fortellinga en ekstra dimensjon. Det blir ikke bare en krimromanen, det blir også ei innføring i en kultur.

Dessuten er Braithwaite direkte morsom – det er så mye mørk humor underveis at man i tillegg til å lese den som krimroman også blir sittende å småhumre etterhvert som de fortleste sidene fyker unna.

Oyinkan Braithwaite har lagt lista skyhøyt for seg sjøl med denne knalldebuten. Noe forteller meg at hun er i stand til å gå over i neste forsøk på enda større høyder også.