Den sveitsisk-amerikanske pianisten og komponisten Sylvie Courvoisier møter oss på stadig nye og spennende steder.
Sylvie Courvoisier (54) flytta til New York på slutten av 90-tallet. Der fant, eller rette sagt visste hun, at mye av kjernen til hennes musikkanskuelse og inspirasjon til videre utvikling befant seg. Gjennom en rekke utgivelser, konstellasjoner og konserter har hun siden fortalt oss at hun er en av de viktigste stemmene i moderne, gjerne avantgardistisk jazz.
Bestilling
I 2021 fikk hun en bestilling til en festival i Paris, Sons d´Hiver, og hun visste raskt at musikken skulle hente inspirasjon fra den franske bildekunstneren Odilon Redon. Hun visste før hun begynte å skrive at musikken skulle være lyrisk, poetisk og skjør, men samtidig åpen og løs. Slik hun opplevede kunsten til Redon.
For et band
For å få satt disse ideene ut i livet inviterte hun med seg sine faste triomedlemmer, Drew Gress på bass og Kenny Wollesen på trommer og vibrafon. Som superkrydder-formidlere stod de to strålende, men helt forskjellige trompeterne Wadada Leo Smith og Nate Wooley og den usedvanlige ekspressive og originale gitaristen Christian Fennesz øverst på ønskelista og når alle takka ja, så var forutsetningene noe så voldsomt til stede for at dette må bli en spennende ekskursjon.
Samtaler
Her føres det sakteflytende samtaler der alle får masse plass til å male videre på Courvoisiers palett. Fennesz hadde ingen skreven musikk å forholde seg til – han kunne fritt fargelegge slik han ønska det og du verden som han gjør det. Smith og Wooley kler og utfyller hverandre på sine unike vis og Courvoisier, Gress og Wollesen er det perfekte fundament for disse musikalske maleriene som har fått plass på en dobbelt-cd.
Sylvie Courvoisier slekter nok på pianister som Paul Bley og Cecil Taylor, men hun har så avgjort sin helt unike stemme. Den gjør det godt å lytte til.
«Chimaera»
Intakt Records/intaktrec.ch
