I en merkelig tid der mange har muligheten til å sjekke ut både det og det andre i heimen, anbefales det derfor tre skiver i dag. Alle er bra og så er det en fellesnevner eller to her også: Atle Nymo og Michaela Antalová.

Saksofongiganten Sonny Rollins satte mye på hodet da han ga ut «Way Out West» i 1957. Trio med bass og trommer og uten piano eller gitar var uhørt, men Rollins viste verden at en slik konstellasjon åpna opp helt nye vinduer og dører.

Stadig nye generasjoner har blitt inspirert av det fundamentet Rollins la ned og her viser trommeslager Hermund Nygård, tenorsaksofonist Atle Nymo og bassist Magne Thormodsæter – alle med bakgrunn fra jazzlinja i Trondheim, men fra forskjellige kull – at det fortsatt er mye å hente fra denne «visjonen».

Det er lett å høre at dette er et con amore-band. De tre elsker dette uttrykket og dette formatet og at de setter stor pris på hverandre er det heller ikke vanskelig å oppdage.

I tillegg til fire låter fra Rollins-skiva, så blir vi også servert ei originallåt av Thormodsæter og her handler det ustanselig om å lytte, la seg inspirere og om å spille hverandre stadig bedre.

»Way Out West» er så ekte og så tidløst som vel tenkelig og herrene Nygård, Nymo og Thormodsæter forteller oss at de hører hjemme på ei usedvanlig høy hylle uansett hva slags målestokk man benytter.

Musikken er kun utgitt på vinyl, men da følger det også en cd med.

Atle Nymo (42) er på ingen måte ferdig med det. Det skulle ta godt og vel 42 år altså før en av Valnesfjordens desidert beste saksofonister skulle komme med plate under eget navn. Til tross for at han har bidratt på rundt 50 skiver med band som Motif, Ensemble Denada og IPA og spilt med både Chick Corea og Pat Metheny, så blei «Solo for Trio» hans første visittkort under eget navn.

Sammen med trommeslager Michaela Antalová fra Slovakia, men med mange år i Norge og på Musikkhøgskolen, og bassist Mats Eilertsen, som Nymo kjenner helt tilbake til tida på jazzlinja, satte Nymo sammen nok en akkordløs trio i 2016 og to av låtene fra debutkonserten på Musikkhøgskolen for vel tre år siden er med her.

Resten er gjort i studio for vel et år siden og var nok et møte før trioen hadde spilt en eneste konsert. Antalová hadde skrevet ei låt, tre var kollektive improvisasjoner mens Nymo står for de tre resterende.

Både på tenor og bassklarinett og uttrykksmessig henter Nymo og trioen mye fra det amerikanske 60-tallet med Coltrane og Rollins som ledestjerner. Våre egne giganter Jan Garbarek og Knut Riisnæs er også «hørbare» i det herlige, løse og energigivende trøkket Atle Nymo & Co byr på. Det tok si tid altså, men du verden som det var verdt å vente på.

Festen stopper ikke der heller! Trommeslageren og komponisten Antalová virker som en ganske så grenseløs musikant og på hennes andre plateutgivelse – den første er solo trommer – får vi møte henne og hennes komposisjon «Nethuns» spilt av OJKOS – Orkesteret for jazzkomponister i Oslo.

Denne knapt 40 minutter lange komposisjonen blir spilt live og i ett og blir dirigert av Magnus Murphy Joelson – et av OJKOS-medlemmene. Dette er et ambisiøst, annerledes og spennende verk der det oppleves som om det er flere band i bandet.

De forskjellige stemmene og gruppene glir inn i og over i hverandre på et finurlig vis og gjør at kollektivet er akkurat like spennende som solistene. Med et ensemble bestående av solister og komponister blir dette et helt spesielt verk der formskaperen Antalová virkelig trer fram med svært god hjelp av Joelson og OJKOS. Spennende, heftig og høyst originalt.

Denne utgivelsen finnes digitalt samt eksklusivt på cd i 50 eksemplarer. Løp og kjøp!

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.