I Kong Haralds kongerike finnes det svært mange glitrende krimforfattere. Her kommer det nok en bekreftelse på at få, om noen, matcher Jo Nesbø.
Jeg har hatt gleden av å følge Jo Nesbø sitt forfatterskap fra begynnelsen – og vel så det. Vi er nemlig vokst opp i stor grad i samme blokk på Moldes bedre østkant. Derfor kommer det ikke som noen overraskelse på meg at brødreaspektet er et viktig element i Nesbøs seineste roman. Forholdet mellom storebror Per og lillebror Knut, som gikk bort for noen år siden, var og er nemlig svært tett og det er også et av de virkelig bærende elementene i denne fortellinga som Nesbø har lagt til bygda Os – ikke så langt fra Notodden.
Os kunne vært hvor som helst i kongeriket, unnskyld landet – bydedynamikken som Nesbø åpenbart kjenner svært godt, er nok mer eller mindre den samme over alt. Alle vet alt om alle – tror de i alle fall. Likevel finnes det mange hemmeligheter og vanligvis er det de aller mørkeste som fører til tragediene.
Og det er sjølsagt der Nesbø nok en gang viser oss sitt mesterskap. Drivet i fortellinga, der brødrene Carl og Roy spiller de mest sentrale rollene, er av slaget som gjør at det er umulig å legge den fra seg i lange perioder. Hver eneste av de 71 kapitlene avsluttes slik at man “må” gi seg i kast med det neste så raskt som mulig.
Persongalleriet er strålende og troverdig, researchen som vanlig på et skyhøyt nivå og når man tror at det ikke er mulig at dette kan bli stort verre, ja så blir det det.
Nesbø har blitt beskyldt for å være for “blodig” i sine
drapsbeskrivelser. Noe forteller meg at han har tatt det til seg – i “Kongeriket” er det i alle fall tona ned ganske betydelig. Intrigene derimot er fortsatt på et heftig nivå. Her gjelder det hele tida å outsmarte motstanderen, om det er politiet eller andre i bøgda, og hvem som kommer i mål til slutt vet vi i vanlig Nesbø-stil denne gangen ikke før på side 631.
“Kongeriket” er en roman som står helt på egne bein og Harry Hole savnes ikke et sekund. Jo Nesbø har nok en gang makta å bygge et helt nytt univers og jeg lar meg imponere av hans iderikdom og hans kapasitet både intellektuelt og litterært. “Kongeriket” er noe av det aller beste Jo Nesbø har gjort – det sier ikke reint lite.
Kongeriket
Aschehoug