Onur Aymergen folkens? Ikke det, nei. Da er vi minst to som kan få en ny flott gitar- og jazzopplevelse – denne gangen fra Tyrkia.
Av de mange tinga på jord jeg kan forsvinnende lite om, står tyrkisk jazz om ikke i ei særstilling, så befinner den seg langt oppe på lista. Nok en gang kommer Odd Gjelsnes og Losen Records oss til unnsetning.
Andre gang
Dette er ikke første gang Onur Aymergen dukker opp på Losen Records. For fire år siden ga Losen ut ei skive med det russisk/tyrkiske bandet Nevi der Aymergen også spilte ei sentral rolle, men den gikk meg dessverre hus forbi. Nå stiller han til start med sitt eget band og sin egen musikk.
Alt på plass
Onur Aymergen (43) er en fremragende plekterfører som har hele den moderne jazztradisjonen innabords. Vi forbinder vel ikke Tyrkia først og fremst med jazzmusikk, men det er jo en lang og god festivaltradisjon i de store byene og jeg tipper Aymergen har plukka opp både dette og hint fra alle de store som har gjesta landet.
Til å sette sammen musikken så ser jeg ikke bort fra at Aymergen også har henta en dose eller to med inspirasjon fra hjemlige musikktradisjoner, uten at jeg kan sette en spesifikk finger på hvor det skinner gjennom.
Høyt nivå
Musikken er melodisk, tøff, fremoverlent og groovete. Noen ganger leder den ut i frie landskap også, men Aymergen drar det fort inn igjen.
Med seg har Aymergen trommeslageren Turgut Alp Bekoğlu, trompeteren Tolga Bilgin, pianisten Can Çankaya og bassisten Apostolos Sideris – ukjente størrelser for flere enn meg vil jeg tro, men en strålende bekreftelse på hvor høyt nivå det er også på tyrkisk jazz.
Nok en gang skal Odd Gjelsnes, og ikke minst Onur Aymergen, ha all mulig slags ære for å løfte frem musikk vi neppe hadde fått høre ellers.
«Lunar»
Losen Records/MusikkLosen