Vokalisten Åshild Bergill Hagen har jeg så vidt støtt på tidligere i det spennende vokalprosjektet Oslo 14. Nå melder hun sin ankomst som singer-songwriter under navnet Bergill og hun forteller oss umiddelbart at hun har noe personlig og inderlig å melde.
Bergill har, til tross for at hun bare er 31 år ung, absolutt et levd liv å fortelle om, skrive om, lage musikk om og synge om. Det gjør hun på et vis som gjør at jeg tror på henne – noe som gjør at ryggmargsrefleksen min responderer. For meg er troverdighet alfa og omega for en artist og Bergill oppfyller definitivt dette kriteriet.
Bergill er bosatt i Oschlo, men synger på urforfalska Eiker-dialekt hvor hun er født og oppvokst. Det gjør det enda mer ekte og personlig.
Vi har med en artist å gjøre som tør å by på seg sjøl. Singellivet kan hun noe om. Hun legger ikke skjul på at hun kan være eller er nevrotisk også, men aller mest skinner hennes betraktninger om hverdagslivet gjennom. Bergill er enkelt og greit en flott historieforteller.
Det er en type visepop med solide jazzovertoner Bergill inviterer oss til å bli en del av. Med seg har hun Håvard Nordberg Funderud på gitar, vokal, orgel og piano og Torstein Slåen på gitar og vokal og til sammen skaper de et flott lite univers.
Er du blant dem som har latt deg fascinere av Daniela Reyes – jeg hører til blant dem – og artister i den gata, så vil du få mye å glede med og av Bergill. Hun har absolutt noe å si.
«Si noe»
Foyn Records/Musikkoperatørene
