Bare det at bandet heter kÖök, og skrives akkurat slik, mer enn antyder at det ikke er noen a4-ekskursjon vi blir invitert med på. Det er det da heller ikke.
kÖök, det si gitaristene og elektronikerne Jørn Erik Ahlsen og Stian Larsen, har vært i gang som akkurat kÖök i minst en tiårsperiode. I forbindelse med den nye skiva har jeg også benytta anledninga til å dykke ned i det andre duoen har produsert siden de første skivene kom i 2012. Dette er den tredje studioskiva – i tillegg har de også ei liveskiva spilt inn i Leipzig.
Hele produksjonen forteller oss om to herrer med ei tydelig og klar retning i det de holder på med, både musikalsk og filosofisk. De to har ikke kompromissa en millimeter på veien fram til der de er i dag – det er en egenskap jeg setter svært stor pris på.
Denne gangen har de frilynte musikantene latt seg inspirere av den japanske poeten Matsuo Bashō – haikumesteren. Haiku-filosofien og diktformen har absolutt mye til felles med impro og det er i dette landskapet kÖök stadig befinner seg.
De to benytter seg av et minimalistisk uttrykk og med minimalistiske virkemidler. Det betyr ikke at det skjer lite – heller tvert i mot. Her er det viktig å være konsentrert for å få med seg alle de små detaljene og det er det som gjør musikken til kÖök så spennende og original.
Side A på plata er duoens eget uttrykk. Side B er derimot remixer av de samme låtene gjort av MoE, Machinefabriek og Marius Gjersø. Det fører sjølsagt til andre farger og andre uttrykk. Uten unntak interessante tolkninger.
kÖök er definitivt en interessant og kompromissløs organisme. Neste gang vil jeg gjerne ha min norske haikufavoritt Tom Stalsberg som gjest. Jeg aner ikke hvor det vil ende, men spennende blir det garantert.
No Sign Can Fortell How Soon it Must Die
Va Fongool/Musikkoperatørene